Redigerer Gavdos (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Gavdos map.jpg|thumb|Kart over Gavdos.]]
Å reise mellom Kreta og Gavdos har til alle tider betydd å krysse åpne og uforutsigbar hav. Ved å seile i dagslys kunne sjøturen ta over ti timer. Å seile fra [[Afrika]] var mer risikabelt, selv i [[senantikken]]. Den betydelige avstanden, store havdyp og ugunstige dominerende vinder som går vest-til-øst bidrar til vanskelig sjøforhold i å seile nordover. Å reise nord- eller sørover var derimot lettere i [[istiden]] [[pleistocen]] da havnivået i [[Middelhavet]] var betydelig lavere enn i dag, eksempelvis på [[siste istids maksimum]].<ref name="Kopaka">Kopaka, Katerina & Matzanas, Christos (2009): [http://antiquity.ac.uk/projgall/kopaka321/ «Palaeolithic industries from the island of Gavdos, near neighbour to Crete in Greece»] i: ''Antiquity'', Volume 083, Issue 321, September 2009</ref>

Gavdos har hatt menneskelig bosetning siden [[neolittisk tid]], selv om øyas beskjedne størrelse og avstanden til Kreta burde tilsi at det var lite sannsynlig, men nyere [[arkeologi]]ske undersøkelser, som har blitt gjort på [[1990-tallet]],<ref name="Gazette">[http://www.cretegazette.com/2007-11/gavdos-archaeological.php «Archaeological findings on Gavdos»], ''Crete Gazette''</ref> kan slå fast at det var steinalderbosetning på øya i tidsepoken pleistocen. Det er avdekket bearbeidet steinredskaper, rundt 100 000 år gamle, og rundt en femtedel synes å dateres fra [[Paleolitikum|tidlig paleolittisk tid]] og [[Mesolitikum|mesolittisk tid]]. Disse har blitt funnet på friluftsområder over hele øya. En del gjenstander var hovedsakelig gjort fra svart flint og er således identifisert med sen paleolittisk tid.<ref name="Kopaka"/>

[[Fil:Gavdos Vegetation.jpg|thumb|Strandvegetasjon på Gavdos.]]
Det har derimot ikke blitt funnet tilsvarende funnet som har blitt sikkert identifisert på Kreta som man generelt antar ble bosatt for første gang i tidlig neolittisk tid på 6000-tallet f.Kr.<ref name="Gazette"/> Funnene har innvirkninger på forståelsen av Kretas forhistorie. Sett i sammenheng med nyere funn fra sørlige Hellas og Kreta eksisterte førpaleolittisk sjøruter langs kystområdene mellom Gavdos, Kreta og [[Peloponnes]].<ref name="Kopaka"/>

I løpet av [[Minoisk kultur|minoisk tid]] var Gavdos en hensiktsmessig stoppested i sjøreisene mellom minoiske Kreta og [[oldtidens Egypt]]. Egypterne importerte [[salt]] og sederolje fra Gavdos som ble benyttet i [[mumifisering]] og vedlikehold av deres skip.<ref name="Southernmost">[http://gavdos-island.150m.com/history.html Gavdos Island, Europes Southernmost Point] {{Wayback|url=http://gavdos-island.150m.com/history.html |date=20130927060303 }}</ref>

I det indre av Gavdos er det avdekket under undersøkelsene på 1990-tallet levninger av en relativ stor bygningskompleks med flere kronologiske faser, beskrevet som en herskapsbolig og assosiert til minoisk kultur. Grunnplanet viser en symmetri som er åpenbart et resultat av arkitektonisk planlegging. Komplekset synes å vært bygget før midten av 2000-tallet f.Kr. i et område med stor aktivitet både i tidlig som senere bronsealder. Deler av bygningen viser spor av voldsom ødeleggelser ved [[jordskjelv]] og brann, noe som tilsvarer undergangen til palasskulturen på Kreta, som på [[Knossos]].<ref name="Gazette"/>

Både løse som faste monumenter vitner om menneskelig tilstedeværelse og aktivitet i historisk, det vil si [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]], [[romersk]] og de første [[Østromerriket|bysantinske]] årene.<ref name="Southernmost"/>

[[Romerriket|Romerne]] kom til øya på 100-tallet f.Kr. og omdøpte den til Claudos, Claudia, eller Cauda etter den romerske kommandanten. De bygget et vannreservoar, drev gruvedrift etter jernmalm og benyttet øyas furutrær som brensel, noe førte til at øya ble overutnyttet og startet [[erosjon]]sprosessen som vart fram til i dag. Gavdos var betydningsfullt for romerne da handelsskip kunne søke ly og hvile på sjøfarten mellom [[Sicilia]] og [[Alexandria]] i Egypt.<ref name="Southernmost"/> Dens betydning som nødhavn ble understreket i [[62]] e.Kr. i henhold til ''[[Apostlenes gjerninger]]'' da et skip som fraktet [[apostelen Paulus]] som fange til Roma ble blåst ut av kurs av stormen ''Efkladio'', de fortidlige vinterstormene som kommer fra fjellene på Kreta, og ført til Gavdos.<ref>[http://www.cretanbeaches.com/Information/Islets/gavdos-island/ «History»] {{Wayback|url=http://www.cretanbeaches.com/Information/Islets/gavdos-island/ |date=20130918211855 }}, ''Cretan Beaches''</ref>

Gavdos hadde kanskje så mange som 8 000 innbyggere i [[Østromerriket|bysantinsk tid]] i [[tidlig middelalder]] rundt [[900]] e.Kr. I tiden etter kom nedgangstiden. Øya ble utsatt for [[muslim]]ske [[pirat]]er som angrep og tok kontroll over øya. Øyboerne ble fanget inn, fraktet bort og solgt til [[slaveri]]. En referanse til [[Arabere|araberne]] er navnet på stranden Sarakiniko («av [[sarasenere]]»). I den andre bysantinske periode var det få grunner til å bosette seg på øya. Sjørutene var utrygge og trusselen fra arabiske pirater stor. Under [[Det osmanske rike|det osmansk styret]] av Kreta, som varte fra [[1665]] og fram til [[1895]], var øya kjent som Gondzo. De nye herskerne viste lite interesse for øya og det var liten eller ingen bosetning. I [[1880]] ble Gavdos bosatt på nytt. En [[fyrtårn]] ble bygget og en undersøkelse viser at øya hadde 418 innbyggere.<ref name="Southernmost"/>

På 1930-tallet var øya benyttet som et sted å forvise [[Kommunisme|kommunister]]. Mer enn 250 mennesker ble holdt fanget, blant dem ledende skikkelser som [[Markos Vafiadis]]. Under [[den andre verdenskrig]] evakuerte de allierte en del av sine styrker til Gavdos som følge av den tyske seieren i [[slaget om Kreta]] i mai-juni [[1941]].<ref>[http://pqasb.pqarchiver.com/latimes/access/411267591.html?dids=411267591:411267591&FMT=ABS&FMTS=ABS:AI&date=Jun+01%2C+1941&author=&pub=Los+Angeles+Times&desc=Nazis+Pound+Crete+Allies&pqatl=google «Nazis Pound Crete Allies»] {{Wayback|url=http://pqasb.pqarchiver.com/latimes/access/411267591.html?dids=411267591:411267591&FMT=ABS&FMTS=ABS:AI&date=Jun+01%2C+1941&author=&pub=Los+Angeles+Times&desc=Nazis+Pound+Crete+Allies&pqatl=google |date=20121002181032 }}. ''Los Angeles Times''. 1. juni 1941.</ref>

Først i 1996 ble øya på nytt kjent i omverden da en [[NATO]]-øvelse førte Gavdos som et hovedfokus i en konfrontasjon mellom Hellas og Tyrkia. Som følge av Tyrkias plutselige interesse for øya besøkte den greske statsministeren [[Kostas Simitis]] øya og annonserte en femårig plan verd 1,5 million [[Euro|€]] for Gavdos' utvikling.

[[Fil:Arnold Böcklin 008.jpg|thumb|[[Kalypso]] og [[Odyssevs]], maleri av Arnold Böcklin, 1883]] 
I 2001 innviet den greske president [[Konstantinos Stefanopoulos]] et telemedisinsk senter på Gavdos. Innledningsvis kunne ikke øya skaffe nok strøm til å drive senteret, men i henhold til en rapport av [[BBC]] fra 2008 skaffet øya seg stabil elektrisk kraft og unge medisinstudenter kan tjenestegjøre på øya i seks måneder som deres obligatoriske [[verneplikt]].<ref name=Pickford>Pickford, John (24. januar 2008): [http://newsvote.bbc.co.uk/2/hi/programmes/from_our_own_correspondent/7205519.stm «The Med's 'forgotten' island: It is hard to imagine a more spectacular edge of a continent»], ''BBC News''.</ref>

I 2002 havnet Gavdos i nyhetene på nytt da medlemmer av den ekstreme [[Marxisme|marxistiske]] gruppen [[Revolusjonær organisasjon 17. november|17. november]] ble arrestert. Lederen for gruppen hadde da bodd flere år på Gavdos som birøkter.<ref name=Pickford/>