Redigerer Garantert gjensidig ødeleggelse (avsnitt)

== Andreslag (second strike) ==
{{Utdypende artikkel|Andreslagskapasitet}}
[[Fil:Robert_McNamara_official_portrait.jpg|venstre|upright|mini|[[Robert McNamara]]]]
Strategien med gjensidig ødeleggelse ble fullt utviklet tidlig på 1960-tallet, først og fremst uttrykt gjennom USAs daværende forsvarsminister [[Robert McNamara]]. Hans formulerte [[andreslagskapasitet]] slik at dersom en nasjon med kjernefysiske våpen har mulighet til å eliminere en annen nasjons evne til å slå tilbake med et overraskende [[Kjernefysisk forkjøpsangrep|forkjøpsangrep]] (og derved «vinne» en atomkrig relativt uskadet), vil det friste denne nasjonen til å starte en slik krig. Bare ved evnen til å garantert kunne ta igjen («andreslagsevne») kan vil en nasjon være sikret mot et slikt forkjøpsangrep.

USA hadde oppnådd en tidlig form av andreslagsevne ved hjelp av kontinuerlige patruljer med strategiske kjernefysiske bombefly, og med et stort antall fly som alltid var i lufta - på vei til eller fra utgangsposisjoner nær grensen til Sovjetunionen. Dette sikret at USA kunne slå tilbake med et like hardt gjengjeldelsesangrep, selv etter et forkjøpsangrep med atomvåpen. Taktikken var imidlertid problematisk på grunn av den høye kostnaden for å holde nok fly i luften til enhver tid, og muligheten for at slike fly kunne skytes ned av Sovjetiske [[Bakke-til-luft-missil]] før de nådde målet. Etter hvert som det ble klart at USA hadde bedre [[rakett]]er enn Sovjetunionen, ble i stedet [[Interkontinentalt ballistisk missil|ICBM]]-raketter gitt prioritet over bombefly.
[[Fil:USS George Washington (SSBN-598) underway at sea, circa in the 1970s.jpg|høgre|mini|USS «George Washington» (SSBN-598)<!--, føre skipinga av US Navy sine  Ubåtar med Ballistiske Missil, Kjernefysiske (SSBN)-->]] Landbaserte utskytingbaser for atomraketter var imidlertid også sårbare. Dette ledet til utviklingen av [[ubåt]]er med mulighet til å skyte ut atomraketter. De første slike var ''George Washington''-klassen i [[1959]]. Slike ubåter ville være sikre mot effektene av atombomber på kort sikt, og utgjorde derved en sikker form for andreslagsevne som ikke ville kunne ødelegges ved et overraskelsesangrep.