Redigerer Ganymedes (mytologi) (avsnitt)

=== Renessansen og barokken ===
[[Fil:ganyrubn.jpg|thumb|left|upright|''Voldtekten av Ganymede'', av [[Peter Paul Rubens|Rubens]]]]
[[Fil:Rembrandt - The Abduction of Ganymede - Google Art Project.jpg|thumb|upright |Nederlenderen [[Rembrandt van Rijn]]s maleri av bortførelsen av Ganymedes fra [[1558]].]]
I [[William Shakespeare]]s skuspill ''[[Som dere vil ha det]]'' (1599), en [[komedie]] om forveksling av identitet plassert i en [[magi]]sk setting i skogen ved Arden i [[Warwickshire]]. Celia, kledd som en hyrdinne, ble «Aliena» ([[latin]] for «fremmed», Ganymedes' søster) og Rosalind, ettersom hun er «mer høy enn vanlig», kler seg ut som en gutt, Ganymedes, et velkjent bilde for publikum. Hun spiller på sin tvetydig sjarm for å forføre Orlando, men også (ufrivillig) på hyrdinne Phebe. I henhold til konvensjonene for [[Engelsk renessanseteater|det elisabethanske teater]] i dens opprinnelige setting var det en unge gutt som spilte piken Rosalind kledd opp som en gutt og således oppvartet av en annen gutt som spilte Phebe. Identitetsforviklingen var således også en faktisk kjønnsforvikling.

Da maleren og arkitekten [[Baldassare Peruzzi]] inkluderte en tavle med ''Voldtekten av Ganymedes'' i taket av [[Villa Farnesina]] i [[Roma]], ca [[1509]]-[[1514]], gjorde Ganymedes' lange, blonde hår og pikeaktig posering ham lett gjenkjennbar for samtidens publikum, skjønt han holder tak i ørnens vinger uten å gjøre motstand. I [[Correggio|Antonio Allegri Correggio]]s maleri ''Ganymedes' bortført av ørnen'' ([[Wien]]) er Ganymedes tak langt mer intimt. [[Rubens]]' versjon framstilte også en ung mann, men da [[Rembrandt]] malte ''Voldtekten av Ganymedes'' for en hollandsk kalvinist i [[1635]] løfter en mørk og dyster ørn opp en lubben, nær engleaktig baby som gråter og uriner i frykt (Malerigalleriet i [[Dresden]]).

Eksempler på ulike framstiller av Ganymedes i [[1700-tallet]]s [[Frankrike]] har blitt undersøkt av forskeren Michael Preston Worley.<ref>Worley, Michael Preston (Desember 1994): «The Image of Ganymede in France, 1730-1820: The Survival of a Homoerotic Myth» i: ''Art Bulletin'' '''76''', s. 630-643.</ref> Bildet av Ganymedes var uforanderlig av en naiv tenåring fulgt av en ørn og de homoerotiske aspektene i legenden ble sjelden behandlet åpent. Faktisk ble fortellingen ofte gjort «hetrofilisert». De [[Nyplatonisme|nyplatoniske]] fortolkningene av myten, svært vanlig i [[italiensk renessanse]], hvor voldtekten av Ganymedes representerte en oppstigning til åndelig perfeksjon, synes å være av ingen interesse for filosofene og mytografene i [[opplysningstiden]]. [[Jean-Baptiste Marie Pierre]], [[Charles-Joseph Natoire]], [[Guillaume Coustou den yngre|Guillaume II Coustou]], [[Pierre Julien]], [[Jean-Baptiste Regnault]] og andre bidro med bilder av Ganymedes til fransk kunst i denne perioden.