Redigerer Gammeltestamentlige apokryfer (avsnitt)

== Virkningshistorie – Det nye testamente ==
Sitatene fra Det gamle testamente i Det nye testamente er hentet fra den [[gresk]]e [[Septuaginta]]utgaven – som både inneholder de deuterokanoniske bøker og andre [[apokryfer]]. Septuaginta var i omfattende grad akseptert og benyttet av gresklesende jøder på det første århundre, selv i romersk Judea, og det er derfor naturlig at teksten ble den mest benyttede blant de tidlige kristne, som var hovedsakelig gresktalende.

Det nye testamente har ingen direkte sitater fra apokryfene,<ref name="DR" /> men hentyder flere ganger til dem, og anvender felles tankegods.<ref>scripturecatholic.com [http://scripturecatholic.com/deuterocanon.html Deuterocanonical books in The New Testament]  {{Wayback|url=http://scripturecatholic.com/deuterocanon.html |date=20140801214700 }}</ref> I ''[[Brevet til hebreerne]]'' henspilles det i 1:3 til Visdommens bok 7:26, mens 11:35 refererer 2. Makk 6:18–7.42. Jakobs brev 1:19 gjengir innholdet fra Sirak 5:11, mens Jesu ord i [[Matteusevangeliet|Matt]] 11:28–30 kan minne om ord i Sirak 51:23–27. Rådene hans i [[Lukasevangeliet|Lukas]] 12:33 ligger nært Tobits råd til sin sønn Tobias i [[Tobits bok]].<ref>deSilva, side 23</ref> Andre forfattere i oldkirken siterer også apokryfene<ref>biblequery.org [http://www.biblequery.org/Bible/BibleCanon/WhatAboutTheApocrypha.htm What About the Apocrypha?], med en oversikt over kirkefedrenes bruk av apokryfene.</ref>, og [[Paulus]] viser nær kjennskap til [[Visdommens bok]] i [[Romerbrevet]]<ref>deSilva, side 24</ref>, og siterer også hedenske, greske skribenter og filosofer.