Redigerer Gammelenglendere (avsnitt)

== Kollektiv identitet til gammelenglendere ==
Historikere er uenig om hva man kaller det gammelengelske samfunnet ved ulike tider i dens eksistens, og hvordan definere dette samfunnets følelse av felles identitet.

Den irske historikeren [[Edward MacLysaght]] har gjort en sondring i sin bok om irske etternavn, ''Surnames of Ireland'', mellom hiberno-normannere og anglo-normanniske etternavn. Det sammenfatter de fundamentale forskjellene mellom «dronningens engelske rebeller» og lojale undersåtter. Familien Geraldine av Desmond eller Bruke av [[Connacht]] kan eksempelvis ikke nøyaktig beskrives som gammelenglendere da det var ikke en del av deres politiske eller kulturelle verden. Familien Butler av Ormond, kan på den annen side ikke nøyaktig beskrives som hiberno-normannere i deres politiske utsikt og allianser, særlig ikke etter at de ble inngiftet i den kongelige familie.

En del historikere omtaler dem nå som cambro-normannere, og [[Seán Duffy]] fra [[Trinity College (Dublin)|Trinity College]] i [[Dublin]] har alltid benyttet dette begrepet framfor det misledende anglo-normannere (de fleste normannere i Irland kom fra Wales framfor England), men etter mange århundrer i Irland og bare et århundre i [[Wales]] eller [[England]], synes det merkelig at hele deres historie siden [[1169]] er kjent via beskrivelsen «gammelengelsk», et begrep som kom i bruk først på slutten av 1500-tallet.

Den tidligste kjente referansen til begrepet er fra 1580-tallet.<ref>Canny, Nicholas (1988): ''From Reformation to Restoration: Ireland, 1534-1660'', Educational Co of Ireland, ISBN 0861670620</ref> Samfunnet av normanniske aner før 1580-tallet benyttet en rekke tilnavn for å beskrive seg selv, men det var kun som et resultat av den politiske krise på 1580-tallet at en gruppe identifiserte seg selv som det gammelengelske samfunn og at dette begrepet oppsto. En del historikere mener det ahistorisk å spore en enkel gammelengelsk samfunn tilbake til 1169 da det virkelige gammelengelske samfunnet var et produkt av slutten på 1500-tallet i the Pale. På den samme tiden, identiteten til et slikt folk har vært flytende, det var den irske administrasjonens politikk som skapte en opposisjon og klart definerte det gammelengelske samfunn.

[[Brendan Bradshaw]] i hans forskning av poesien fra sent på 1600-tallet, ''Tír Chónaill'', har pekt på at i det irske ble normannere ikke kalt for ''Seanghaill'' («gamle fremmede»), men istedenfor ''[[Fionnghaill og Dubhghaill]]''. Han argumenterte i en forelesning ved Mícheál Ó Cléirigh Institute på [[University College Dublin|University College]] i Dublin at poetene foretrakk de av normannisk ætt som var blitt fullstendig irske ved å gi dem lengre årgang i Irland enn de egentlig hadde ved å sammenslutte dem med nordboere ettersom ''Fionnghaill'' betyr «lyse fremmede», det vil si [[Norge|norske]] [[viking]]er, mens ''Dubhghaill'' betyr «svarte fremmede», det vil si danske vikinger. Dette følger fra hans tidligere argumenter at begrepet ''Éireannaigh'' som vi nå vet er oppstått i løpet av denne tiden i poesibøkene til Uí Bhroin av Wicklow som et tegn på enhet mellom Gaeil og Gaill; han så på det som et tegn på framvoksende irsk nasjonalisme. [[Breandán Ó Buachalla]] er i all vesentlighet enig med ham, [[Tom Dunne]] og [[Tom Bartlett]] er mindre sikre.

Det ble notert i [[2011]] at irske, nasjonalistiske politikere valgt mellom [[1918]] og [[2011]] kunne ofte bli adskilt ved deres etternavn. Parlamentsmedlemmer fra [[Fine Gael]] var mer sannsynlig å ha etternavn av normannisk opprinnelse enn de fra [[Fianna Fáil]] som hadde en høyere konsentrasjon av irsk-gælisk etternavn.<ref>Irish Times (27. juni 2011): [http://www.irishtimes.com/newspaper/ireland/2011/0627/1224299636580.html «FF and FG tribal split traced back to 12th century»], based on research by Drs. Byrne and O'Malley</ref>