Redigerer Gamle Aker kirke (avsnitt)

===Skader og ombygging===
[[Fil:GAMLE AKER KIRKE - an10071201030103.jpg|miniatyr|[[Heinrich Ernst Schirmer]]s tegning (1853) av kirken før ombygging (t.v.), og hans forslag til restaurering eller nybygg til høyre.]]
[[Fil:Gamle Aker Kirke Oslo interior 163.jpg|miniatyr|Kirkens interiør fra 2016]]
Kirken er plyndret og flere ganger skadet i brann. Lensherre [[Mogens Gyldenstjerne]] plyndret kirken i januar 1532 som en hevnaksjon etter [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian IIs]] beleiring av Akershus festning.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=19}} Brannen i 1592 førte til at en del av kalksteinene sprakk og skallet av, noe som stadig er synlig enkelte steder.{{Sfn|Ekroll|2000|s=86}} Etter [[lynnedslag]] i [[1703]] ble [[tårn]], kirkeklokker og hele inventaret ødelagt. Bare murene sto igjen og gjenoppbygging ble anslått å koste 1800 [[riksdaler]]. I august 1704 var den midlertidig innredet og i mellomtiden brukte menigheten Kristkirken på [[Hammersborg]].{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=19}} Kirkebygget ble dårlig vedlikeholdt de årene det var i privat eie fra 1723. I 1840-årene var tilstanden kritisk.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=20}}

Ettersom kirken var i svært dårlig stand og «ikke bemerkelsesverdig ved annet enn sin alder», ble rivning vedtatt av [[Aker kommune]] på midten av 1800-tallet. Rivingsvedtaket førte til stor strid med omfattende debatt i avisene. Bakgrunn for striden var en voksende interesse for det historiske og antikvariske ved gamle bygg samtidig var det ønske om mer tidsmessige kirkebygg med mer plass og lys. Historikeren Ludvig Kristensen Daa kritiserte arkitekt [[Heinrich Ernst Schirmer]] og kommunen; professor [[P.A. Munch]] og antikvar [[Nicolay Nicolaysen]] støttet Daa. Schirmer mente bygget var uten historisk eller kunstnerisk verdi, og de veldige murene opptok mye plass og kirken var upraktisk og trist. [[Adolf Bredo Stabell]], Akers ordfører og redaktør i ''Morgenbladet'', støttet rivingsalternativet ivrig.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=21}} Schirmer var konsulent for Aker kommune og mente at den enten måtte rives eller bevares som et minnesmerke. Aker kommunstyre bekreftet 3. april 1852 rivningsvedtaket og siste gudstjeneste skulle holdes 24. april.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=24}}

Schirmer målte opp kirkebygget i 1851 og denne tegningen ble publisert i ''Morgenbladet'' i 1852 sammen med hans forslag til restaurering/nybygg. Schirmer foreslo å bevare kirkens hovedtrekk og gjøre kirkerommet om til ett skip ved å bruke slanke pilarer. Han foreslo å utvide koret mot nord og et jevnt antall vinduer.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=21–23}} [[P.H. Holtermann]] laget tegninger av kirken og disse ble tatt inn i Fortidsminneforeningens årbok for 1855.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Årbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381184_001 | side = }}</ref>

Et alternativ var å sette bygget i stand og utvide for dekke behovet til en voksende menighet. Et annet alternativ var å selge til Christiania kommune, men Christiania ville utsette saken til spørsmålet om byutvidelse var avklart. [[Fortidsminneforeningen]]s arbeid for bevaring førte til at kirken ble reddet ved at Christiania kommune kjøpte den av Aker kommune i 1852. Kirken ble kjøpt ved blant annet midler innsamlet blant private i Christiania og i Aker samt tilskudd fra Fortidsminneforeningen. Avtale ble inngått i august 1852 og godkjent i statsråd i desember 1852. Avtalen innebar at Aker kunne bruke kirken i ytterligere 6–8 år og kirkegården i 50 år. I 1859 havnet den innenfor byens grenser ved byutvidelsen det året.{{Sfn|Ekroll|2000|s=86}}{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=24}}

Arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] ble i 1856 forespurt om forslag til istandsettelse i samme stil og basert på opprinnelig murverk; arkitektenes forslag gikk langt ut over denne rammen. Fortidsminneforeningen mislikt forslaget og [[Georg Andreas Bull]] fikk i oppdrag å lage et nytt forslag. Formannskapet godkjente Bulls forslag. Schirmer og von Hanno fikk i oppdrag å gjennomføre arbeidet.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=24–25}} Ved dette arbeidet ble kirken forsøkt tilbakeført til en antatt opprinnelig form og flest mulig spor av endringer etter middelalderen ble fjernet. Av hensyn til lys ble det brukt større vinduer enn det hadde vært da kirken var ny.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=25}} Utvendig ble den restaurert i 1861 og den fikk da sitt store [[sentraltårn]] i stedet for den tidligere [[tårn|takrytteren]]. De kraftige pilarene under det nye tårnet viser at et slikt tårn trolig var planlagt i utgangspunktet og av ukjente grunner aldri oppført. Et mål var å føre kirken tilbake til en opprinnelig stand og samtidig var det en modernisering; blant annet ble utvendig kalkpuss fjernet og flere nye større vinduer ble satt inn på sørveggen. Vinduene fikk [[teglstein]]somramminger.{{Sfn|Ekroll|2000|s=86}} Ved restaureringen rundt 1860 fikk bygget nytt yttertak. Ved renovering på 1600-tallet ble det kjøpt omkring 10.000 takstein. Apsiden ble tekket med bly. Det er usikkert hva takket var dekket med opprinnelig. Dørene slo opprinnelig innover. Det var ikke inngang på nordsiden. I 1673 ble et [[våpenhus]] foran sørinngangen omtalt og kort etter ble det oppført våpenhus ved vestinngangen og ved kordøren.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=39}}