Redigerer Galningene fra Dnepropetrovsk (avsnitt)

== Rettssak ==
Tre ulike advokater ble oppnevnt som forsvarere. Alle tre advokatene ble opprinnelig oppnevnt av retten, men Viktor Sajenko ba om å bli representert av sin far, advokat Igor Sajenko, i stedet for sin tidligere advokat. Anmodningen ble innvilget og førte til en betydelig forsinkelse i forhandlingene. 

Hanzjas advokat baserte sitt forsvar på det faktum at Hanzja aldri deltok i drapene, og var involvert bare i en enkelt hendelse fire måneder før drapene begynte, hvor han deltok i et ran. Hanzja erkjente seg skyldig på alle tiltalene angående ranet, i håp om å få straffeutmålingen redusert.  

Forsvarsstrategien for de to andre mistenkte var å angripe påtalemyndigheten på mange fronter. Flere etterforskere ble kalt til vitneboksen. Forsvaret hevdet at det var utført ulovlige avhør, og problemer under avhør. Igor Sajenko reiste spørsmål om videoopptakene og påstod at de var forfalsket og redigert av påtalemyndighetene. 

I et intervju med [[Komsomolskaja Pravda]], en stor russiskspråklig avis, hevdet Igor Sajenko at det egentlig fantes en annen mistenkt, Danila Kozlov. Tatjana Sjram, søsteren til det ene offeret, Elena Sjram, uttalte at hun hadde sett navnet Kozlov nevnt i rettsdokumentene, og at Kozlov var angivelig klar over drapene, og ble også mistenkt. Sjram uttalte videre at etterforskerne lot ham gå og at han ikke hadde noe med saken å gjøre. Da hennes advokat forsøkte å ta opp saken i retten hadde dommeren bedt henne om å sette seg ned. Kozlov ble frikjent. 

Igor Sajenko fortsatte å spekulere på om saken ble påvirket av familiene til de «egentlige morderne». Han sa han hadde vært i kontakt med et offer som hadde greid å komme seg unna, som kunne bekrefte at hans sønn og de andre mistenkte ikke hadde deltatt i noen av gjerningene, men at det dreide seg om andre mordere. Dette ikke navngitte offeret hevdet at han kunne identifisere angriperne. Sajenko uttalte i retten at fire dager før de tre mistenkte ble arrestert, hadde politiet funnet ytterligere to mistenkte, en mann og en kvinne, som egentlig stod bak drapene. Sajenko påstod videre at grunnen til at de «egentlige morderne» ble erklært uskyldige var fordi de hadde høyprofilerte familiemedlemmer som hadde sterk innflytelse angående rettssystemet. «Men nå er disse detaljene blitt dysset ned,» sa Sayenko i retten. «De innflytelsesrike foreldrene til de egentlige morderne har greid å komme seg unna(…). så informasjonen om de faktiske morderne har blitt dysset ned, og i stedet har min sønn og to av hans venner blitt beskyldt. Jeg tror også at den ene morderen, kvinnen, har rømt til [[Tyskland]]». 

Viktor Sajenko påstod videre at Igor Suprunjuk var lederen bak drapene. Han hevdet videre at Suprunjuk gjentatte ganger hadde truet Sajenko (sønnen hans) til å delta i drapene. Sajenko sa at sønnen hans var livredd for Suprunjuk og hadde gjort gjerningene på kommando for ham. 

Flere av ofrenes pårørende trodde på Sajenko om at siktelsen av sønnen hans var feil, og at de virkelige drapsmennene fremdeles var på frifot. De ukrainske myndighetene godtok ikke denne påstanden og benektet at andre mennesker var involvert.