Redigerer Gallehus-hornene (avsnitt)

== Hornene som historisk kilde ==
Hornene er blitt datert til [[5. århundre]], (slutten av [[romersk jernalder]]). Det ene bar langs kanten på munningen den [[urnordisk]]e [[runer|runeinnskriften]]: «''Ek hlewagastiʀ holtijaʀ horna tawidō''», som kan bety: «Jeg, Legjest av Holt, gjorde hornet», eller: «Jeg, Legjest skogmann, gjorde hornet». Noen mener at Legjest må være den ''Liutgast'' som kjennes som konge i [[folkevandringstiden|folkevandringstida]] i Danmark omkring [[450]], og som skulle være «rik på gull».<ref>[http://solbib.blogspot.com/2007_09_01_archive.html Bibliotekomtale]</ref> Det edle materialet og utsmykningen tyder på at hornene hadde en rituell funksjon. Det fantes på denne tiden importerte drikkehorn av [[glass (materiale)|glass]] med en liknende form, ved siden av hjemlige av oksehorn med [[bronse]]beslag. En hadde også trehorn til å blåse på som likner gullhornene. En 78 cm lang [[lur]] (et treblåserhorn) fra det 5. eller [[6. århundre]] ble i [[1993]] funnet ved Holing utenfor [[Herning]].

Motivene på gullhornene forteller myter med avbildninger av mennesker, dyr og fantasivesener i flere oppdelte paneler. Ole Worm mente at ornamentene fortalte moralske allegorier. Willy Hartner kom i sin fortolkning fra [[1969]] til at de er [[astronomi]]ske opptegnelser om en [[solformørkelse]] i [[413]]. Det finnes en omfattende litteratur av tolkningsforslag som varierer fra seriøse til fullstendig forrykte.<ref>"[https://tidsskrift.dk/fortidognutid/article/view/73591 De inciterende, inspirerende guldhorn]", Erik Moltke, i Fortid og nutid, 27, bind 1977-78.</ref>