Redigerer Galei (avsnitt)

== Cort Adeler ==
Den norskfødte sjøoffiseren [[Cort Adeler]] hadde bakgrunn i venetiansk tjeneste fra [[1641]] og hadde deltatt i krigene mot tyrkerne i Det osmanske riket hvor galeien var fremdeles dominerende i sjøstridighetene. Han la sitt elsk på den sedvanlige galeien av middelhavstype som bygges i ''tyrkisk fasong'' med åpent fribord, tung stevnarmering med overbygg og hytte ovenpå akterenden. Denne skipstypen var slankere, gruntgående med stor besetning av roere som ble arrangert i samme fasong som på middelhavsgaleier.

Som generaladmiral for den dansk-norske fellesflåten i [[1663]] startet Adeler en massiv opprustning med nybygging og oppkjøp av mange krigsskip. Det var bare fire jagter tilbake året før. Etter å ha vært i [[Nederland]] kom han til [[Bergen]] i mars 1664 hvor han oppførte et verft for bygging av galeier. I juli, få måneder senere, ble den første galeien ved navn «Friderich» ferdigstilt etter å ha vært ført fra Nederland. Som den tyrkiske galei nr. 1 var denne modellen for tre andre galeier som ble bygget i 1666 i [[København]].

Den voldsomme nysatsingen på galeier som en midlertidig avløsning av skjærbåter skyldes de nye forhold etter [[Karl Gustav-krigene]], svensk herredømme over vestkysten mellom [[Falsterbo]] i sør og [[Halden]] i nord med mye skjærgårdsfarvann som ble oppfattet som en ny trussel på sjøsiden mot Danmark-Norge. Med den nye skipstypen kunne også sterkere krigsskip i skjærgården angripes fordi den sterke stevnarmeringen kunne ha større stykkvekt enn tidligere, delvis beskyttet av en lukket bakk med dobbelt frontvegg som kunne beskytte roere mot beskytning forfra.

De nye galeier etter tyrkiske mønster som Adeler innførte, var en suksess på de fleste områder. De kunne ha en fast besetning på bare 20 mann i tillegg til de mange roere som kunne besta av soldater eller sjømenn fra kystbefolkningen, dermed avlastet de de større orlogsfartøyene. Ikke lenge etterpå innførte [[Sverige]] den nye skipstypen som motsvar mot de dansk-norske galeier som hadde vist seg formidable som et kraftig våpen i skjærgårdskrig. [[Gyldenløvefeiden]] 1675-79 så ikke mye strid mellom galeier og fiendtlige skip, men de var meget anvendelige til støtte for de norske styrker i [[Båhuslen]].