Redigerer
Galakse
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Forskjell fra andre tåker === [[Fil:M51Sketch.jpg|miniatyr|Skisse av [[Malstrømgalaksen|Messier 51]] av Lord Rosse i 1845, senere kjent som Malstrømgalaksen]] Den persiske astronomen [[Abd al-Rahman al-Sufi]] (903–986), kjent i vesten som ''Azophi'', gjorde de første registrerte observasjonene av [[Andromedagalaksen]], og beskrev den som en «liten sky» i ''[[Boken om fiksstjerner]]'' ([[arabisk]]: : كتاب صور الكواكب /kitab suwar al kawakib/) i år 964.<ref name="NSOG" group="L" /> Den ble uavhengig oppdaget av [[Simon Marius]] i 1612.<ref name="NSOG" group="L" /> Al-Sufi identifiserte også [[den store magellanske skyen]], som er synlig fra [[Jemen]], dog ikke fra [[Isfahan]] – den ble ikke sett av europeere før [[Ferdinand Magellan|Magellans]] ferd på 1600-tallet.<ref name="obspm" /><ref name="obspm2" /> Dette var de første galaksene utenom Melkeveien som ble observert fra jorden. I 1750 spekulerte [[Thomas Wright (astronom)|Thomas Wright]] i sitt verk ''An original theory or new hypothesis of the Universe'' i at galaksen var en flat skive av stjerner, og at noe av [[stjernetåke]]n som var synlig på himmelen kunne være separate Melkeveier.<ref name="our_galaxy" /><ref name="Dyson1979" group="lower-alpha" /> I 1755 brukte [[Immanuel Kant]] begrepet «øyunivers» om disse fjerne tåkene. I 1781 sammenstilte [[Charles Messier]] en [[Messierobjekt|katalog]] over de 109 mest lyssterke tåkene (himmellegemer med et tåkete utseende). Denne ble i 1786 fulgt opp med en større katalog på {{Formatnum:5000}} tåker sammensatt av William Herschel.<ref name="our_galaxy" /> I 1845 konstruerte [[William Parsons|Lord Rosse]] et teleskop som kunne skille mellom elliptiske tåker og spiraltåker. Funnet av punktkilder i noen av stjernetåkene ga tiltro til Kants tidligere antakelser.<ref name="Abbey" /> I 1912 utførte [[Vesto Slipher]] spektrografiske studier av de mest lyssterke spiraltåkene for å fastslå om de besto av kjemikalier som kunne forventes i et [[planetsystem]]. Deres høye [[rødforskyvning]] indikerte at de beveger seg bort med hastigheter høyere enn Melkeveiens [[unnslipningshastighet]]. De var dermed ikke gravitasjonelt bundet til Melkeveien, og kunne ikke være en del av den.<ref name="Slipher1913" group="L" /><ref name="Slipher1915" group="L" /> I 1917 observerte [[Heber Curtis]] novaen [[S Andromedae]] innenfor den «store [[Andromeda (stjernebilde)|Andromedatåken]]» (siden Andromedagalaksen, [[messierobjekt]]et [[Andromedagalaksen|M31]], var kjent). På leting etter fotografiske registreringer fant han ytterligere 11 [[Nova (stjerne)|novaer]], som i snitt var 10 [[størrelsesklasse]]r svakere enn de som oppstod innenfor vår galakse. Han estimerte avstanden til {{Formatnum:150000}} [[parsec]], og ble en talsmann for hypotesen om «øyuniverser», som hevdet at spiraltåker er uavhengige galakser.<ref name="Curtis1988" group="L" /> [[Fil:Pic iroberts1.jpg|miniatyr|venstre|Foto av den «store Andromedatåken» fra 1899, senere identifisert som [[Andromedagalaksen]].]] I 1920 fant den [[Den store debatten|«store debatten»]] sted mellom [[Harlow Shapley]] og Heber Curtis om Melkeveiens natur, spiraltåker og dimensjonene på universet. For å støtte sitt syn om at Andromedatåken var en ekstern galakse, bemerket Curtis forekomsten av mørke stier som minner om støvskyene i Melkeveien så vel som den betydelige [[Dopplereffekt|dopplerforskyvningen]].<ref name="Weaver" /> Saken ble avgjort i 1922. Da kom astronomen [[Ernst Öpik]] opp med en fastsettelse av avstanden som støttet teorien om at Andromedatåken er et fjernt ekstragalaktisk objekt.<ref name="Öpik1922" group="L" /> Med det nye 100-tommers teleskopet ved [[Mount Wilson Observatory]] var [[Edwin Hubble]] i stand til å identifisere de ytre delene av noen spiraltåker som samlinger av individuelle stjerner, og han identifiserte noen [[kefeide]]r. Dette gjorde det mulig å estimere avstanden til tåkene, og de var for langt unna til å være en del av Melkeveien.<ref name="Hubble1929" group="L" /> I 1936 utarbeidet Hubble [[Hubble-serien|klassifikasjonssystemet]] for galakser som brukes i dag.<ref name="Sandage1989" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med astronomilenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten astronomilenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon