Redigerer Gaia (avsnitt)

=== Andre kilder ===
[[Fil:Birth Erikhthonios Staatliche Antikensammlungen 2413.jpg|thumb|right|Gaia overleverer hennes nyfødte, Erichthonios, til [[Athene]] mens Hefaistos følger med. Attisk [[Rødfigurvaser|rødfigur]] [[stamnos]], 470–460 f.Kr.]]

I henhold til [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] var Gaia og Tartaros foreldre til [[Ekhidna]], et monster i gresk mytologi, halvt kvinne, halvt slange.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.%202.1.2&lang=original 2.1.2]</ref>

[[Zevs]] skjulte [[Elara]], en av sine mange elskerinner, fra [[Hera]] ved å gjemme henne under jorden. Hans sønn med Elara, giganten [[Tityos]], er av den grunn sagt å ha vært en sønn av Gaia, jordgudinnen.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'' 1. 4. 2.</ref><ref>[[Skolia]] på [[Apollonios Rhodios]]: ''Argonautika'', 1. 761</ref>

Gaia er blitt foreslått av [[Joseph Fontenrose]]<ref>Fontenrose, Joseph (1959): ''Python; a study of Delphic myth and its origins''</ref> som den opprinnelige guddommen bak [[oraklet i Delfi]]. Avhengig av kilden ga Gaia sine krefter videre til [[Poseidon]], [[Apollon]] eller [[Themis]]. Apollon er best kjent som orakelkraften bak [[Delfi]], allerede lenge etablert på tiden til [[Homer]]. Etter at Apollon drepte Gaias avkom [[Python (mytologi)|Python]] der, overtok han de [[Ktoniske guder|ktoniske]] (underjordiske) kreftene.

I [[Gresk kunst i antikken|antikkens greske kunst]] ble Gaia representert på en av to måter: I athensk [[Greske vaser|vasemaleri]] ble hun framstilt som en matroneaktig kvinne kun halvveis oppsteget fra jorden, ofte i handlingen av å overlevere barnet [[Erichthonios]], den framtidige kongen av [[Athen]], for å bli oppfostret av [[Athene]] (se bilde). Erichthonios ble i henhold til gresk mytologi født ut av [[Attika]]s jordsmonn som hadde blitt befruktet av [[Hefaistos]]' sæd etter at denne hadde forsøkt å ta Athene med vold. I [[mosaikk]]bilder framstår hun som en kvinne som halvt liggende på jorden omgitt av ''karpoi'' («frukter»; latin: ''carpi''), barneguder som var jordens frukt (se bilde).<ref name="Lessico">Lessico: [http://www.summagallicana.it/lessico/g/Gea.htm#Gaia «Gea - Gaia»]</ref><ref name="Karpoi">[http://www.theoi.com/Gallery/Z16.2.html «Z16.2 Gaia & The Karpoi»], ''Theoi.com''</ref> Disse ''karpoi'' var mangedelte aspekter av [[Plutos]], guden for grøde.<ref name="Karpoi" />

Da [[kulturhelt]]en [[Aristaios]] ble født, i henhold til [[Pindar]]os' niende pythianske ode og [[Apollonios Rhodios]],<ref>Apollonios Rhodios: ''Argonautika'', II.522ff</ref> tok [[Hermes]] ham for å bli oppfostret på [[nektar]] og [[ambrosia]] («udødlighet»), og han ble gjort udødelig av Gaia.

Eder som ble sverget til Gaias navn ble betraktet som de mest bindende av alle eder.<ref name="Lessico" />