Redigerer Gadolinitt (avsnitt)

== Yttriummalm ==

I Evje-Iveland distriktet var det storslagent [[gruvedrift]] etter [[feltspat]], [[kvarts]], [[glimmer]] og til dels sjeldne mineraler.

I 1884 ble det satt i gang gruvedrift etter kvarts som flytemiddel i smelteovnene til Evje Nikkelverk. Rundt [[Flåt nikkelgruve]] fantes det flere mektige årer som inneholdt mye ren kvarts og feltspat.

Da [[Setesdalsbanen]] ble tatt i bruk i 1996, ble det lønnsomt med gruvedrift etter feltspat, både på Evje og i Iveland.

I mange av disse feltspatbrudd ble det funnet store mengder av det som gruvearbeidere kalte «svarte mineraler».

Det var en gruppe mineraler som hadde til felles at de alle sammen inneholdt [[sjeldne jordarter]], særlig [[yttrium]]. Gadolinitt var særdeles etterspurt på grunn av høy innhold av yttrium og andre sjeldne jordarter.

Inntil Mountain Pass Gruve startet storproduksjon av sjeldne jordarter på 1960-tallet var det få plasser i verden hvor yttrium kunne utvinnes, og disse svarte mineraler var derfor etterspurt av industrien, universiteter og institutter både i Norge og utlandet. 

Gadolinitt-(Y) var blant disse etterspurte mineraler, og det har blitt rapportert om flere store funn av dette mineralet. Mest kjent er et funn av et krystall i Slobrekka gruve som veidde 500 kg og som ble solgt for 1–2 kroner per kilo.

I dagens tid har gadolinitt-(Y) ingen betydning som yttriummalm, siden det finnes enorme mengder i andre typer forekomster, som ble tatt i bruk etter andre verdenskrigen.