Redigerer Gülnûş Sultan (avsnitt)

===Validesultan===
'''Sultan Mustafa II:''' I 1695 ble sønnen Mustafa II sultan, og hun, som hans mor, fikk tittelen [[validesultan]], og ble dermed den høyest rangerte kvinnen i det osmanske rike og det keiserlige harem.

Som mor til sultanen hadde hun betydelig mer frihet enn hans hustru: Hun hadde sin egen husholdning og inntekt, hun besøkte døtrene sine i deres palass, hun holdt audienser med storvesiren sammen med sin sønn, avla ham gjenbesøk og ledsaget til og med med sønnen til offentlige parader og andre feiringer. Mustafa II var nøye med å vise respekt for moren offentlig når anledningen bød seg, de utvekslet representative gaver, og ved en anledning utstedte han forbud mot at andre skulle overnatte i det samme hus der moren hans hadde sovet under en av hennes reiser.<ref>Majer, Hans Georg (1992). The Journal of Ottoman Studies XII: The Harem of Mustafa II (1695-1703)</ref> Imidlertid var hun ikke populær i almenheten, idet det ryktes at hun var den som hadde oppmuntret sultanens smak for [[Edirne]] fremfor Konstantinopel.

'''Sultan Ahmed III:''' Mustafa II ble etterfulgt i 1703 av sin andre sønn Ahmed III. Hun kunne dermed forbli i sin stilling som valide. Hun er også kjent som Ahmed IIIs rådgiver. På grunn av hennes upopularitet tillot Ahmed III henne å bli i Edirne en stund etter at han besteg tronen, og da hun kom tilbake til Konstantinopel, fikk hun også bo en tid i [[Eski Saray]], det gamle palasset for pensjonerte konkubiner, før hun ble offentlig installert som leder av haremet i [[Topkapipalasset]].

Da [[Karl XII]] levde i [[Tighina|Bender]] i osmansk område sendte han general greve [[Stanisław Poniatowski]] og [[Thomas Funck  (1672–1713)|Thomas Funck]], oberst i [[Södermanlands regemente]], for å overbevise sultanen om å gå i allianse med med Sverige i krigen mot Russland. For å avstedkomme dette bestakk de den konverterte franske palasslegen Goin som fikk i stand et møte, dels med en jødinne (muligens en [[kira (tittel)|kira]]) som stod sultanmoren nær, og dels med den ungarske haremsevnukken Horwath. Jødinnen, hvis navn ikke er kjent for ettertiden, gikk med på å formidle et brev, og Horwath ble Sveriges kontakt i haremet. Sultanmoren ble interessert i Karl XII, utvekslet brev med ham, og overtalte i 1710 sin sønn [[Den russisk-tyrkiske krig (1710—1711)|til å erklære krig mot Russland]].

Som ''validesultan'' viet hun seg likesom andre validesultaner til en rekke byggeprosjekter og til filantropi, og grunnla sykehus, skoler, moskéer og offentlige drikkefontener.