Redigerer Gåra stavkirke (avsnitt)

=== Innvendig ===

Innvendig hadde kirka som vanlig kirkestoler på hver side av midtgangen, trolig installllert ved reformasjonen. Der var en simpel prekestol ved vinduet i koret og en døpefont i tre med lokk. I koret hang det også et lite skap. Døpefonten, som er estimert til å være fra 1400-tallet, befinner seg i dag ved Norsk Folkemuseum. Skipet hadde flatt loft mens korets himling var hvelvet. I både tak og vegger, i skip og kor, er det nevnt malerier av bibelske fortellinger i full størrelse som også muligens var fra 1400-tallet. Maleriene skal ha vært malt i grove trekk og Jesu fiender skal ha hatt mer eller mindre umenneskelige trekk. En tegnet kopi av noen av disse maleriene er gjengitt i Kultursogaen for Bø i Telemark. Der var ikke galleri, kirken fikk ikke alter før i 1655 og det er aldri dokumentert noen altertavle. Det ble heller aldri holdt nattverd i Gåra stavkirke.

==== Runeinnskrift ====

Offiser, embetsmann og numismatiker [[Claudius Schive]] (Claus Johan Schive) analyserte en gang en kopi av en [[Runeskrift|runeinnskrift]] som var fra Gåra stavkirke. Kopien ble avskrevet i 1839 og runeinnskriften skal ha vært i svalgangen til venstre for hovedinngangen til kirken. Runene var risset inn fra høyre til venstre og direkte oversatt sier runene «''kora neris sun reist mik''». I vanlig norrøn språkform: «Kári Neriðsson reist mik». I moderne språk blir dette «Kåre Neridsson risset meg». Ifølge [[Sophus Bugge]] tør man å identifisere Kåre Neridsson som «Kor Næiris son» som står nevnt i DN IV nr. 366, s. 294 fra 1354. Hvis dette stemmer blir det riktig å tidfeste runene til rundt 1350, men Sophus Bugge understreker at R-runen i runeinnskriften passer bedre med en noe eldre tidfesting, men det er visstnok ikke grunnlag for å regne med at det er en eldre slektning som har risset runene. Til venstre for runene i innskriften var der risset inn et slags tegn. Ifølge [[Magnus Olsen]] er dette tegnet sannsynligvis en stilisering av sammenføyede latinske bokstaver som utgjør et mannsnavn. Ved denne antagelse finner vi i tegnet fram til navnet «CORE» som stemmer med runene som gjengir navnet til risseren. (Jf. Norges innskrifter med de yngre runer, Magnus Olsen, 1951).