Redigerer Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 (avsnitt)

=== Annie Besants delvis irske bakgrunn ===
{{utdypende|Irish Home Rule movement|Irish National Land League|den blodige søndagen i London i 1887}}
Streikederen Annie Besant var født i London. Hun hadde en engelsk far, William Burton Persse Wood (1816–1852). Moren var  Emily Roche Wood (d. 1874). Hun var irsk og irsk katolsk.

Annie Besants engasjement i den militante delen av den irske uavhengighetsbevegelsen, kan ha vært viktig i deres gjensidige støtte og vilje til å kjempe sammen under streiken. Hun hadde nære kontakter med personer innenfor ''[[Irish Home Rule movement]]'', som kjempet for selvstyre for [[Irland]] innenfor rammene av [[det forente kongerike Storbritannia og Irland]]. Hun var også en nær venn av [[Michael Davitt]] (1846–1906), som ønsket å mobilisere irske [[leilending]]er i en væpnet oppstand mot godseierne for å overta landeiendommene. I flere tiår støttet hun saken til Davitt og hans ''[[Irish National Land League]]'' i både taler og avisinnlegg.

I 1887 takket Annie Besant ja til tilbudet om å holde en tale ved et folkemøte ved [[Trafalgar Square]] den 13. november. Der kritiserte hun regjeringens forsømmelse av de arbeidsledige, under en lang økonomisk depresjon som satte inn i 1873, og som vedvarte resten av århundret. Hun krevde også stans i Englands undertrykkelse av [[Irland]] og at [[parlamentsmedlem]]met [[William O'Brien (1852&ndash;1928)|William O'Brien]] (1852–1928) måtte settes fri fra [[fengsel]]. Regjeringen svarte med å sette inn politi mot demonstrantene, og hendelsesforløpet ble kjent som «[[Den blodige søndagen i London i 1887|den blodige søndagen]]». 

Den engelske kunstneren [[William Morris]] (1834–1896), som var blant grunnleggerne av den sosialistiske liga, holdt tale i begravelsen til de to protestantene som ble drept under sammenstøtene med politihester denne dagen, og gjenga episoden i partiavisen ''[[Commonweal (britisk avis 1885&ndash;1894)|Commonweal]]'' i 1890 under tittelen ''News from Nowhere''. Den sentrale deltageren og forfatterinnen [[Margaret Harkness]] gjenskapte hendelsesforløpet i novellen ''Uten arbeid'' (''Out of Work'') i 1888.<ref>Margaret Harkness: ''Out of Work'', Swan Sonnenschein, [[London]] [[1888]]; Ivan R. Dee Publisher, [[25. september]] [[1990]], ISBN 0929587391</ref>