Redigerer Frygia (avsnitt)

=== Det frygiske kongedømme ===
[[Fil:Museum of Anatolian Civilizations055 kopie1.jpg|thumb|Rekonstruksjon av graven til «Midas» i Gordion]]
I løpet av 700-tallet f.Kr. ekspanderte det frygiske kongedømme med sin hovedstad Gordion i den øvre del av dalen langs elven Sakarya til et rike som dominerte det meste av sentrale og vestlige Anatolia og trengte seg inn i det større [[Assyria|assyriske]] riket i sørøst og inn i kongeriket [[Urartu]] i nordøst.

I henhold til antikke historikere som [[Strabon]]<ref>[[Strabon]], I.3.21.</ref>, [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]] og [[Julius Africanus]], hadde kongen av Frygia på tiden også navnet [[Midas]]. Denne historiske Midas, i motsetningen til den legendariske Midas med evnen til å gjøre [[gull]], antatt å være den samme som er navngitt som ''Mit-ta-a'' (eller ''Mita'') i assyriske tekster fra samme periode og som ble der identifisert som en konge av [[Mushki]], et folk i Anatolia som kun er kjent fra assyriske referanser og ikke er nevnt i [[Hettittene|hettittiske]] tekster. Denne Midas er antatt å ha styrt Frygia da riket var på toppen av sin makt fra rundt 720 til rundt 695 f.Kr. (i henhold til Eusebius), eller 676 f.Kr. (i henhold til Julius Africanus). En assyrisk inskripsjon som nevner ''Mit-ta-a'', datert til 709 f.Kr., i løpet av styret til [[Sargon II]] av Assyria, antyder at Frygia og Assyria hadde kommet til en fredsavtale på denne tiden. Denne Midas synes å ha hatt gode forhold og nære handelsforbindelser med grekerne og skal også ha blitt giftet med en [[Aiolere|aiolisk]] gresk prinsesse.

Et [[skriftsystem]] i [[frygisk]] språk ble utviklet i denne perioden og blomstret i alle fall Gordion hvor det er dokumentert. Det benyttet et alfabet avledet fra det [[fønikisk alfabet]] ganske likt det greske. En særskilt frygisk keramikktype karakterisert som ''polert'' er identifisert fra denne perioden.

Imidlertid ble det frygiske kongedømme veltet av en invasjon av [[kimmeriere]], et indoeuropeisk rytterfolk som i henhold til [[Herodot]] kom fra området nord for [[Kaukasus]] og [[Svartehavet]] i hva som i dag er [[Ukraina]] og sørvestlige [[Russland]]. Gordion ble erobret, plyndret og ødelagt. I henhold til [[Strabon]] og andre skribenter begikk Midas selvmord ved å drikke okseblod.

En rekke arkeologiske undersøkelser har åpnet Gordion som Tyrkias mest avslørende arkeologiske områder. Utgravninger har bekreftet en voldelig ødeleggelse av Gordion rundt 675 f.Kr.<ref>DeVries, K. et al. (juni 2003): [http://antiquity.ac.uk/ProjGall/devries/devries.html «New dates for the destruction levels at Gordion»] {{Wayback|url=http://antiquity.ac.uk/ProjGall/devries/devries.html |date=20080404034146 }} i: ''Antiquity'' '''77'''</ref><ref>Keenan, D.J. (2004): [http://www.informath.org/pubs/AWE04a.pdf «Radiocarbon dates from Iron Age Gordion are confounded»] (PDF) i: ''Ancient West & East'' '''3''', s. 100–103</ref> En grav fra perioden, liggende i en stor gravhaug, 50 meter høy og med en diameter på rundt 300 meter, er populært identifisert som graven til Midas (skjønt det kan heller være hans far Gordias), har avdekket en struktur av tømmer i haugen som inneholdt gravgods, en kiste, møblement som fortsatt var velbeholdt og gravofringer. Mye av dette er i dag utstilt i det arkeologiske museum i Ankara, ''se artikkelen om [[Gordion]] for detaljer''.