Redigerer Frontsøster (avsnitt)

== Pleie av soldater fra begge sider? ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-E02586, Gross-Schulzendorf, Reichsführerschule des DRK.jpg|mini|''[[SS-Gruppenführer]]'', ''[[Reichsarzt-SS]]'' og leder av [[Tysk Røde Kors]], [[Ernst-Robert Grawitz]] hilser på deltakerne ved åpningen av Reichsführerschule i Tysk Røde Kors 20. februar 1939]]
Sykepleierne skulle utøve [[Humanitært arbeid|humanitær]] virksomhet i henhold til [[Genève-konvensjonene]], og hadde som [[ikke-stridende]] status som «beskyttede personer» etter [[krigens folkerett]], med rett og plikt til å gi pleie til alle sider av militære konflikter.<ref>[https://www.icrc.org/en/war-and-law/protected-persons Protected persons], ICRC</ref> Ettersom Tysk Røde Kors etter [[NSDAP|det nasjonalsosialistiske styrets]] [[Gleichschaltung|ensretting]] av samfunnet var blitt en integrert del av det nasjonalsosialistiske samfunnsapparatet og militærapparatet,<ref name=gogstad>{{Kilde artikkel|forfatter=Gogstad, Anders Chr.|tittel=Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig|publikasjon=Michael, [[Det norske medicinske Selskab]]|utgivelsesår=2008|nummer=4|side=304-344|url=http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=72709&treeRoot=72517&element=Subsek3&a=1|besøksdato=26. juli 2015}}</ref> administrativt underlagt ''[[Schutzstaffel|SS]]'' gjennom ''[[Reichsarzt-SS]]'' og operativt under [[Oberkommando des Heeres]],<ref name=lower>Lower, Wendy: ''Hitler's Furies: German women in the nazi killing fields'', s. 47. London: Chatto & Windus, 2013</ref> opererte DRK i tilknytning til de militære operasjonene på den tyske siden av fronten og pasientene på østfronten var tyske eller tyskallierte soldater. Det er hevdet fra frontsøstrene selv og Røde Kors i ettertid at også fiendtlige soldater som var såret og sivile fikk pleie,<ref name=nrk>[http://www.nrk.no/norge/_-frontsostre-skulle-aldri-vaert-domt-for-landsforraederi-1.12193283 Røde Kors: – Frontsøstre skulle aldri vært dømt for landsforræderi], nrk.no, 6. februar 2015</ref> men dette blir bestridt av historikere,<ref>Se blant annet drøfting i Bay, pkt 4.2 ''Helfende Hände – Pleiet de fienden?'', ss. 81-94 med tilhørende kildemateriale</ref> særlig på grunnlag av at de stridende partene på østfronten ikke hadde anerkjent Genève-konvensjonene, og de tyske ordrene slik de kommer fram i retningslinjene til ''[[Einsatzgruppen]]'', de stående ordrene om å henrette på stedet partisaner og personer som var mistenkt for å bistå partisaner (''Die Einschränkung der Kriegsgerichtsbarkeit''), [[Kommissærordren]] og retningslinjene for troppenes handlinger i Russland.<ref>Gjengitt i Bay, side 86</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jürgen Förster|tittel=Das Unternehmen „Barbarossa“ als Eroberungs- und Vernichtungskrieg|utgivelsesår=1987|forlag=Deutsche Verlags-Anstalt|utgivelsessted=Stuttgart|utgave=andre|isbn=3421060983|side=430}}</ref> Disse bestemmelsene medførte at de tyske troppene dels ikke tok krigsfanger, nektet dem medisinsk tilsyn og etterlot dem i innhegninger for å sulte eller fryse ihjel, eller sendte dem vestover som slavearbeidere, med mindre de gikk i tysk tjeneste som ''hilfswillige'' (''hiwis'') eller tilhørte ''[[Den russiske frigjøringsarméen]]'', som da kunne få pleie.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Omer Bartov|tittel=The Eastern Front, 1941-45, German Troops and the Barbarisation of Warfare|utgivelsesår=2001|forlag=[[Palgrave Macmillan]]|utgave=andre|side=305-313}}</ref> Hovedformålet ble derfor å få skadde tyske og tyskallierte soldater raskest mulig tilbake i tjeneste.<ref>Sæther, side 99 og 111</ref>

Fra vestfronten ble det imidlertid rapportert at også krigsfanger fra de vestlige allierte fikk pleie.<ref>Bay, side 92</ref>