Redigerer Frisyre (avsnitt)

===Antikkens Hellas og Romerriket===
I [[Hellas]] og omegn blir folk fra tidlig av avbildet med mange slags praktfulle frisyrer. Noen ganger var det også vanlig at menn barberte skjegget av seg. Hos romerne ble det vanlig å gå blattbarbert fra omkring år 500 f.Kr., skjønt det fins bilder av folk med skjegg også i keisertiden. Romerne hadde barberere og frisører av mange slag. Det ble i utstrakt grad brukt oljer og forskjellige [[redskap]]er til dette formål. 

De kjente til blekemidler for håret, og velstående personer kunne drysse gullstøv i håret for en blond effekt. For de mindre velstående var gult [[pollen]]støv og knuste gule [[kronblad]]er billigere alternativer.<ref>[https://artisanhaircary.com/blog/hair-dye-history-crazy-ways-ancient-people-colored-their-hair/ Romeske skikker, ''Hair-dye-history]</ref> Romersk kunst viser germanske og galliske menn med langt hår. [[Langobarder|Langobardene]] fikk navn etter sine lange skjegg. 

Blant datidens [[germanere]] gikk [[svebere|svebiske]] menn med en frisyre som kalles «sveberknute», båret av [[myrlik]]et kjent som «[[Østerbymannen]]». Den romerske historikeren [[Tacitus]] kalte frisyren et særmerke for sveberne «''som har den skikk å stryke håret tilbake eller til siden, og binde det opp i en knute. Dermed skiller de seg fra andre germanere, og seg imellom [[hauld|fribårne menn]] fra [[trell]]er.''»<ref>Mogens Rud (red.): «Sveberknude», ''Arkæologisk ABC'' (s. 306), Politikens forlag, København 1972</ref> Flere steder fortelles det om menn som ikke raket håret før de hadde utført en spesiell dåd (deriblant [[Harald Hårfagre]]). 
[[Fil:Louis Antoine de Bougainville - Portrait par Jean-Pierre Franquel.jpg|miniatyr|Pudderparykk.]]