Redigerer Frisinnede Venstre (avsnitt)

=== Valgseier, regjeringsdannelse og krise ===
[[Fil:Wollert Konow (OB.SZ22449).jpg|mini|upright|[[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]] ble felt som statsminister av sine egne regjeringspartier. {{byline|L. Szaciński / Oslo Museum}}]]

Høyres formann [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]] ønsket å skape et nytt «samlingsparti», men møtte motstand både i Frisinnede Venstre og blant mer konservative høyrefolk. Forholdet mellom partiene forble komplisert og preget av en viss mistenksomhet.<ref name="Greve 175-188" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=1|side=247–254|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04990-3}}</ref>

Høyre og Frisinnede Venstre fikk flertall ved [[stortingsvalget 1909|stortingsvalget i oktober 1909]]. Datidens valgordning med [[enmannskrets]]er førte til at partiene samarbeidet.<ref name="Greve 175-188" /><ref name="Kaartvedt 299-325" /> Christian Michelsen var ønsket som statsminister, også av mange i Høyre, men Michelsen la i stedet sin tyngde bak [[Wollert Konow (SB)]].<ref name="Wyller" /><ref name="Kaartvedt 299-325" />

[[Wollert Konows regjering]] viste seg, av personlige og politiske grunner, å bli lite handledyktig. Høyre mistet raskt tålmodigheten med Konow. I 1912 måtte Konow gå av, etter å ha erklært sin forkjærlighet for landsmålet, noe som var uhørt for et entydig riksmålsparti som Høyre.<ref name="Greve 175-188" /><ref name="Kaartvedt 299-325" />

Regjeringskrisen splittet Frisinnede Venstres stortingsgruppe. Berge, Konow og flere andre representanter ville ikke være med i et parlamentarisk grunnlag for et fortsatt regjeringssamarbeid med Høyre under [[Jens Bratlie]] som statsminister, som dermed kom i mindretall.<ref name="Greve 175-188" /><ref name="NBL Berge" />

Frisinnede Venstre hadde mange fellesforeninger med Høyre. Etter 1912 knyttet mange av disse foreningene seg sterkere til Høyre, selv om de fortsatt var åpne for sympatisører av begge partier.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=1|side=244|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04990-3}}</ref>