Redigerer Fredrikstad Mekaniske Verksted (avsnitt)

=== Tankskip for frakt av råolje og naturgass === 
[[Fil:MUNDOGAS BRASILIA (LPG-tanker built at FMV Fredrikstad 1961).jpg|miniatyr|«Mundogas Brasilia», LPG-tanker levert fra FMV i 1961]]
[[Fil:TANK REX (oil tanker 50 000 t.dw. built at FMV Fredrikstad 1963).JPG|miniatyr|«Tank Rex», tankskip på ca. 50&nbsp;000 tonn dødvekt levert fra FMV i 1963.]]

Mot slutten av 1950-årene gikk startskuddet for bygging av [[tankskip]] for frakt av råolje, og således med stadig større sjanse for eksplosjoner grunnet dårlig utluftning av oljetankene (oljegass). Tre faktorer må til for at et tankskip skal eksplodere: 1) Oljegass. 2) [[Oksygen]] (luft). 3) Antennelseskilde. Ved å fjerne en av disse 3 faktorene, er man sikker på at oljetanken ikke eksploderer. FMV var sterkt delaktig i å løse dette problemet ved utviklingen av det såkalte «nøytralgassanlegget» som fjernet oksygenet fra lufta i tankene (man brukte renset og «vasket» eksosgass fra båtens hovedmotor). Mot slutten av 1950-årene og gjennom 1960-årene ble det levert en rekke såkalte «Texaco-tankere» fra FMV i Fredrikstad (tankskip med overbygning og navigasjonsbro midtskips, samt skorstein akterut). Disse tankskipene hadde stort sett en lengde som varierte fra 166- til 188 meter, og de var på mellom 19&nbsp;200- og 25&nbsp;800 tonn dødvekt. I tillegg ble det levert et tankskip på 50&nbsp;000 tonn dødvekt (b.nr. 372, og hun var 228,5 m lang og utstyrt med to stk. 8-sylindrede Götaverken/FMV dieselmotorer; totalt 20 000 AHK).

* «Tank Duchess» (b.nr. 353) - 1957 - 20&nbsp;100 tonn dødvekt
* «Tank Baroness» (b.nr. 360) - 1958 - 25&nbsp;800 tonn dødvekt (omdøpt til «Lykomedis» i 1973, og hugget i Castellon, Spania, 1978)
* «Honnør» (b.nr. 356) - 1958 - 20&nbsp;200 tonn dødvekt 
* «Texaco Norge» (b.nr. 377) - 1962 - 20&nbsp;200 tonn dødvekt (hugget i Kaohsiung 1988) 
* «Texaco Skandinavia» (b.nr. 378) - 1962 - 20&nbsp;200 tonn dødvekt (omdøpt til «Star Skandinavia» i 1990, og hugget i India 1992)
* «Tank Rex» (b.nr. 372) - levert 1963 - 50&nbsp;000 tonn dødvekt (omdøpt til «Adriatiki» i 1978, og hugget i Bangladesh 1988)
* «Texaco Belgium» (b.nr. 383) - 1965 - 19&nbsp;200 tonn dødvekt (hugget i Kaohsiung 1984)

[[Fil:OLAV RINGDAL (bulk carrier 108 600 t.dw.) built at FMV Fredrikstad, Norway, 1971..jpg|miniatyr|«Olav Ringdal», bulkbåt på 108&nbsp;600 tonn dødvekt levert fra FMV i 1971]]
 
Man bygde store båter på FMV i Fredrikstad. I 1970-årene ble det bl.a. levert 6 båter på ca. 110&nbsp;000 tonn dødvekt (de varierte fra 108&nbsp;600 til 110&nbsp;444 tonn; alle bulkbåter). Disse båtene hadde en lengde på 265,6 m og en bredde på 38,5 m, samt med en designet dypgang på 15,8 m. Hovedmotorene i disse båtene (Sulzer/Horten 8RND90 diesel) utviklet ca. 23&nbsp;200 AHK. Det gikk med anslagsvis 18&nbsp;000 tonn stål pr. båt!

* «Olav Ringdal» (b.nr. 409) - 1971 - 108&nbsp;600 tonn dødvekt (omdøpt til «Nego Victoria» i 1978, «Belem» i 1991, og hugget i India 1994)
* «Ariel» (b.nr. 410) - 1972 - 108&nbsp;600 tonn dødvekt (omdøpt til "Good Endeavour" i 1982, i 1986 "Europa", og hugget i Pakistan 1998)
* «Jessie Stove» (b.nr. 413) - 1972 - 108&nbsp;600 tonn dødvekt (omdøpt til «Nessie» i 1990, og hugget i India 1997)
* «Columbia» (b.nr. 423) - 1975 - 108&nbsp;700 tonn dødvekt (omdøpt til «Viva» i 1979, «Giovanni Di Maio» i 2000, og hugget i India 2002) 
* «Belcargo» (b.nr. 424) - 1975 - 108&nbsp;700 tonn dødvekt (hugget 1994)
* «Horn Crusader» (b.nr. 428) - 1977 - 110&nbsp;444 tonn dødvekt (senere navn «Stove Trader» og «Trader», og hugget i Pakistan 1996)

[[Fil:JØRGEN J. LORENTZEN (tanker for oil 132 250 t.dw.) built at FMV Fredrikstad, Norway, 1975..JPG|miniatyr|«Jørgen J. Lorentzen», tankskip på 132&nbsp;250 tonn dødvekt levert fra FMV i 1975.]]

Videre ble det i 1970-årene også levert 6 båter på ca. 130 &nbsp;000 tonn dødvekt, de varierte fra 125 &nbsp;200 til 132 &nbsp;250 tonn; 4 OBO-skip og 2 tankskip. Disse båtene var hele 282 m lange og 38,5 m brede, samt med en designet dypgang på 17,5 m. De var utstyrt med enten en 8-sylindret B&W/FMV dieselmotor, eller en 9-sylindret Sulzer/Horten RND dieselmotor (boring 90 cm) som utviklet ca. 26&nbsp;100 AHK. Disse kjempemotorene forbrukte mellom 80- og 85 tonn tungolje i døgnet, eller omtrent 60 kg i minuttet. Det gikk med anslagsvis 20&nbsp;500 tonn stål pr. båt!

* «Ancora» (b.nr. 416) - 1973 - 125&nbsp;200 tonn dødvekt (hugget i Taiwan i 1987 etter brann ombord i Biscaya-bukta)
* «Acina» (b.nr. 418) - 1973 - 130&nbsp;200 tonn dødvekt (omdøpt til "Capetan Nicolas" i 1989, i 1992 "Prosperity No.1", hugget Bangladesh 1996) 
* «Sandefjord» (b.nr. 420) - 1974 - 125&nbsp;200 tonn dødvekt (omdøpt til «Kymo» i 1987, «Folegandros» i 1991, og hugget i Kina 1998)
* «Oro Chief» (b.nr. 426) - 1977 - 125&nbsp;200 tonn dødvekt (omdøpt til «Levantes» i 1983, «Kassos» i 1991, og hugget 2000)
* «Jørgen J. Lorentzen» (b.nr. 422) - 1975 - 132&nbsp;250 tonn dødvekt, tankskip (senere navn «Violanda» og «Sun», og hugget Bangladesh 1999)
* «Tank Baroness» (b.nr. 425) - 1976 - 132&nbsp;250 tonn dødvekt, tankskip (omdøpt til «Burak M» i 1982, og forliste utenfor Vest-Afrika 1994; posisjon 6,27N 15,25V)

I tillegg kommer "Anna Knutsen" (b.nr. 443) på 129 &nbsp;154 tonn dødvekt (skroget ble bygget i Finland, men hun ble ferdigstilt på FMV i 1987). Motormontering, teknisk installasjon, interiør, utrustning og maling ble utført på FMV. Hun var 257 m lang og 46 m bred, med en designet dypgang på 16 m. Hun var fortsatt i drift per våren 2013.

[[Fil:ANNA KNUTSEN (129 154 t.dw.) tanker for oil built at FMV Fredrikstad, Norway, 1987..JPG|miniatyr|«Anna Knutsen», tankskip på 129 &nbsp;154 tonn dødvekt levert fra FMV i 1987 (b.nr. 443). Skroget ble bygget i Finland. Motormontering, teknisk installasjon, interiør, utrustning og maling ble utført på FMV. Hun var 257 m lang og 46 m bred, med en designet dypgang på 16 m.]]

Det å skulle få en båt på over 100 &nbsp;000 tonn dødvekt fra FMV og ut Vesterelva (langs nordvestsiden av Kråkerøy) var ingen enkel sak. Det måtte presisjon til som aldri før i verftets historie. Man hadde ikke mye å gå på hverken til sidene eller under båten - selv om den gikk i [[ballast]] (det vil si uten last ombord). Fem taubåter måtte til for å opprettholde styringen. Båtene ble tauet med akterenden først utover. Enkelte steder var det kun en fot (ca. 30 cm) med vann å gå på, og båtene var garantert i kontakt med bunngresset enkelte steder, ifølge losene som hjalp til.