Redigerer Franz Halder (avsnitt)

=== Mellomkrigsårene ===
I 1919-20 gjorde Halder tjeneste i ''[[Reichswehr]]'', krigsministeriets treningsseksjon. I 1921-22 var han instruktør i taktikk i ''Wehrkreis'' VII i München. Halder ble forfremmet til major i mars 1924, og i 1926 fungerte han som ''Oberquartiermeister'' for operasjoner for generalstaben i ''Wehrkreis'' VII i München. I februar 1929 ble han forfremmet til [[oberstløytnant]], og fra oktober samme år og til slutten av 1931 gjorde han tjeneste ved treningsstaben i ''Reichswehr''-ministeriet.

Etter å ha blitt forfremmet til [[oberst]] i desember 1931 gjorde Halder tjeneste som stabssjef i ''Wehrkreis'' Kdo VI, i [[Münster]] ([[Westfalen]]) til begynnelsen av 1934. I 1930-årene gikk det tyske militæret ut fra at [[Polen]] kanskje ville angripe det isolerte [[Østpreussen]]. På den bakgrunn gjennomgikk de planer for Østpreussens forsvar.

Som [[generalmajor]] fra oktober 1934 gjorde Halder tjeneste som kommandør for 7. Infanteridivision i München.

Halder var anerkjent som en dyktig stabsoffiser og planlegger, og i 1936 ble han forfremmet til generalløytnant og direktør for manøverstaben. Kort tid etter ble han direktør for treningsseksjonen ved hærens generalstab i [[Berlin]] mellom oktober 1937 og februar 1938. Han ledet viktige treningsmanøvrer, de største som var blitt avholdt siden gjeninnførelsen av [[verneplikt]]en i 1935.

Den 1. februar 1938 ble Halder general i artilleriet. Her omkring arbeidet general [[Wilhelm Keitel]] med å reorganisere ledelsen av den tyske hær. Keitel hadde bedt Halder om å bli sjef for generalstaben for operasjoner, trening og forsyning, og rapportere til general [[Walter von Reichenau]]. Dette avslo Halder fordi han mente at han ikke kunne arbeide med Reichenau grunnet dårlig personkjemi. Ettersom Keitel anerkjente Halders overlegne evner som militær planlegger, fikk han general [[Walther von Brauchitsch]] utnevnt som øverstkommanderende for den tyske hær. Nå aksepterte Halder å bli sjef for generalstaben ''[[Oberkommando des Heeres]]'' [[OKH]] den 1. september 1938 og avløste general [[Ludwig Beck]]. 

I august begynte Hitler å snakke om å innta [[Tsjekkoslovakia]], men general Beck protesterte. Beck skrev også et notat som anbefalte generalene å nekte å adlyde Hitler hvis han beordret dem til å innta Tsjekkoslovakia. «Unormale tider krever handlinger utenfor det normale,» skrev han. Samlet motstand ville frelse dem alle fra «blodskyld». Hitler fikk greie på dette og forlangte Becks avgang. Beck overlot stillferdig kommandoen til Halder. «Nå avhenger alt av Dem,» sa han. Halder rådførte seg med andre som også ville bli kvitt Hitler, men de ville foreta et [[militærkupp]] straks, mens Halder først ville se [[bevis]] for at Hitler faktisk aktet å føre Tyskland inn i en ny verdenskrig. Uheldigvis var gruppen splittet i tre fraksjoner, der Halder og Beck ville ha Hitler arrestert og stilt for retten, mens en annen gruppe ville få ham undersøkt av [[psykiater]] og erklært sinnssyk, og en tredje ville få ham henrettet straks.<ref>Nicholson Baker: ''Menneskerøyk'' (s. 100-01), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0538-9</ref>

En uke etter sin forfremmelse fremla Halder en plan for Hitler om å invadere Tsjekkoslovakia med en knipetangmanøver utført av general [[Gerd von Rundstedt]] og general [[Wilhelm Ritter von Leeb]]; men Hitler besluttet at Reichenau i stedet skulle gjennomføre hovedangrepet mot [[Praha]]. Dette viste seg unødvendig, ettersom den britiske statsministeren [[Neville Chamberlain]] ved [[Münchenavtalen|München-avtalen]] utleverte [[Sudeterlandet]] til Tyskland. Dermed mente Halder at muligheten for et militærkupp var tapt. Han skal ha lagt hodet på skrivebordet og brast i gråt.<ref>Nicholson Baker: ''Menneskerøyk'' (s. 101)</ref> To dager senere, [[1. oktober]], gikk tyske tropper inn i Sudeterlandet.