Redigerer Franklins fortapte ekspedisjon (avsnitt)

== Delvis oppklarning og nye mysterier ==
[[Bilde:LadyJaneFranklin.jpg|thumb|right|Jane Griffin (senere Lady Jane Franklin), 24 år i 1815. Hun giftet seg med John Franklin i 1828, og var den viktigste pådriveren i jakten på hans fortapte ekspedisjon.]]
I [[1853]] dro [[John Rae]] over land til [[King William Island]], for å lete etter spor av Franklin. Dette var det siste området som ennå ikke var undersøkt. Underveis traff han noen [[inuitt]]er som fortalte en grusom historie: Vinteren [[1849]]-50 hadde de truffet 40 europeere som dro en [[lettbåt]] sydover, på King William Island. De ble ledet av en stor [[offiser]], sannsynligvis Crozier. Med [[tegnspråk]] forklarte de at båtene deres var skrudd ned av isen. Alle var tynne og utmattede. På våren hadde inuittene dratt over til fastlandet og hadde da funnet 35 av mennene nær [[Great Fish River]], alle døde. De hadde tydeligvis blitt tvunget til å spise hverandre.<ref>Fleming side 411: «Many of the bodies had been hacked with sharp knives and the cooking pots contained human remains.»</ref> Noen levde nok fortsatt, inuittene hørte skudd senere på våren 1850. Dette var samtidig som det krydde av redningsekspedisjoner lenger nord.

Opplysningene om [[kannibalisme]] vakte bestyrtelse i [[Victoriatiden]]s England, og mange nektet å tro på Rae og inuittene. En senere ekspedisjon sendt ut av [[Hudson Bay Company]] bekreftet dog langt på vei historien.

Etter dette sendte Lady Franklin ut sin egen ekspedisjon, ledet av [[Francis Leopold McClintock]]. I [[1859]] traff den inuitter som fortalte om hvite menn som hadde gått sydover, og falt døde om mens de gjorde det. De sa også at et stort seilskip hadde blitt ødelagt utenfor King William Island, og at det fortsatt hadde vært der året før. Videre fortalte de om liket av en stor mann med lange tenner ombord.<ref>Fleming side 413: «the body of a big man with long teeth»</ref> Rett etter midnatt [[25. mai]] fant McClintock det første liket fra Franklinekspedisjonen på King William Island, tydeligvis en [[stuert]] som hadde falt mens han gikk.<ref>Fleming side 413: «The Eskimos had spoken truthfully – Franklin's men had fallen down and died as they walked.»</ref>

Litt senere fant McClintock to [[varde]]r som var bygget av Franklins menn. I den ene lå et merkelig dokument inne i en metallbeholder: På midten var det skrevet en beskjed [[28. mai]] 1847 om at alt var vel, selv om skipene var innefrosset. Rundt dette var det skrevet en ny beskjed [[25. april]] 1848, som fortalte at Franklin hadde dødd [[11. juni]] 1847, at 24 menn var døde alt i alt, og at man hadde måttet overgi skipene [[22. april]]. Det var også skrevet at de nå satte kursen for Great Fish River. Det er et mysterium at så mange hadde dødd ombord på skipene.<ref>Fleming side 416: «This was an un-heard of casualty rate. It could not have been scurvy; they knew by now how to combat it»</ref>

Ti [[engelsk mil|engelske mil]] lenger sør på King William Island fant ekspedisjonen en av lettbåtene, plassert på en [[slede]]. Oppe i den lå det to [[skjelett|menneskelevninger]]. Det merkelige var at båten pekte nordover, de hadde vært på vei tilbake til skipene.