Redigerer Frank-Caro-prosessen (avsnitt)

===Ovnstyper===
Det fantes i prinsippet to ulike typer ovner ved de første cyanamidfabrikkene. Mange av fabrikkene i Tyskland og Italia anvendte horisontale ovner som ble varmet fra utsiden. Reaksjonstemperaturen ved disse ovnene var vanskeligere å kontrollere og man erfarte at cyanamiden klebet seg til ovnsveggene. Ved cyanamidfabrikken i Odda ble kalsiumkarbid knust til pulver og plassert i vertikale, sylindriske ovner som ble varmet innvendig med kullelektroder og tilført trykksatt nitrogen. Kullelektroden var koblet til en vekselstrømskrets på 70 volt som raskt varmet opp karbiden til den temperaturen som var nødvendig for at den kjemiske reaksjonen skulle starte. Prosessen krevde 36 timer for å få cyanamid med minst 20 % nitrogeninnhold. Innholdet i ovnene krympet og dannet en solid masse som enkelt kunne fjernes fra ovnsveggene. Ved Stockholms Superfosfats fabrik i Månsbo, Sverige, utviklet Fredrik Carlson (1879-1956) en automatisk og kontinuerlig cyanamidovn i 1908-09.