Redigerer Francis Bacon (avsnitt)

=== Regjeringsadvokat ===
[[Fil:StatueOfFrancisBacon.jpg|thumb|Minnesmerke over Francis Bacon, i kapellet til [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College, Cambridge]]]]
Bacon ble tidlig kjent med [[Robert Devereux, 2. jarl av Essex]], [[Elizabeth I av England|Dronning Elizabeth]]s favoritt. Per 1591 fungerte han som jarlens konfidensielle rådgiver.

I 1592 fikk Bacon oppdraget å skrive et svar til jesuitten [[Robert Parsons (jesuitt)|Robert Parson]]s anti-regjeringspolemikk, som han kalte ''Certain observations made upon a libel'', som identifiserte England med idealene til antikkens [[Athen]] mot det krigførende Spania.

Bacon inntok sin 3. parlamentplass for [[Middlesex]] da Elizabeth innkalte parlamentet i februar 1593 for å etterforske et romersk-katolsk komplott mot henne. Bacons motstand mot et lovforslag som ville tredoble subsidier på halve den vanlige tid, fornærmet mange mennesker. Motstanderne beskyldte ham for å søke popularitet. For en tid ble han ekskludert av det kongelige hoff.

Da posisjonen som regjeringsadvokat ble ledig i 1594 var ikke innflytelsen til lord Essex nok til at Bacon kunne sikre seg denne posten. Bacon klarte heller ikke å sikre seg den lavere posten som [[Solicitor General for England and Wales|Solicitor General]] i 1595.<ref name="odnb" /> For å trøste ham etter disse nederlagene ga Essex ham eiendommen [[Twickenham]], som han senere solgte for 1 800 pund.

I 1596 ble Bacon [[Queen's Counsel]], men ble ikke utnevnt til [[Master of the Rolls]]. I løpet av de neste årene forble hans finansielle situasjon dårlig. Hans venner klarte ikke å finne et offentlig embete for han, og et forsøk på å fremme hans stilling gjennom et ekteskap med den velstående og unge enken Lady [[Elizabeth Hatton]] sviktet da hun brøt forholdet deres ved å akseptere ekteskap til en rikere mann. I 1598 ble Bacon arrestert for gjeld. Imidlertid bedret hans stilling seg i Dronningens øyne. Gradvis ble Bacons sett på som en av de lærde juristene, men han hadde ingen provisjon eller bevilgninger og fikk ingen lønn. Hans forhold til Dronningen ble ytterligere forbedret da han brøt båndene med [[Robert Devereux, 2. jarl av Essex]], et heldig trekk fordi Essex senere ble henrettet for landssvik i 1601.

Bacon ble sammen med andre utnevnt for å undersøke anklagene mot Essex, hans tidligere venn og velgjører. En rekke av Essex' tilhengere bekjente at Essex hadde planlagt et opprør mot dronningen.<ref>Nieves Matthews, ''Francis Bacon: The History of a Character Assassination'' ([[Yale University Press]], 1996), s. 44–45.</ref> Bacon ble senere en del av den juridiske team ledet av [[Attorney General for England and Wales|Attorney General]] [[Edward Coke]] ved Essex' forræderirettssak.<ref>Nieves Matthews, ''Francis Bacon: The History of a Character Assassination'' (Yale University Press, 1996), p. 46.</ref> Etter henrettelsen beordret Dronningen Bacon til å skrive den offisielle beretningen om rettssaken som senere ble utgitt som ''A DECLARATION of the Practices and Treasons attempted and committed by Robert late Earle of Essex and his Complices, against her Majestie and her Kingdoms ...'' etter at Bacons første utkast ble sterkt redigert av Dronningen og hennes ministre.<ref>Matthews (1996: 56–57)</ref>

====Jakob I bestiger tronen====
Da [[Jakob I av England|Jakob I]] kom på tronen førte det blant annet til at Bacon kom i økt favør hos monarken og han ble adlet i [[1603]]. En annen forstandig handling var at han skrev sin ''Apologie'' («Unnskyldning») til forsvar av sin framgangsmåte i forbindelse med saken mot [[Robert Devereux, 2. jarl av Essex|Essex]] ettersom Essex hadde støttet Jakobs rett til å arve tronen.

Året etter, i løpet av begivenhetsløs første sesjon i parlament, giftet Bacon seg med [[Alice Barnham]]. I juni 1607 ble han til slutt belønnet med posisjonen som ''Solicitor General'', det vil si stedfortreder for regjeringsadvokaten underlagt kronen.<ref Name="odnb" /> Året etter begynte han å arbeide som revisor ved kontorstaben til [[Stjernekammeret]], en overdomstol som satt ved det kongelige [[Palace of Westminster]]. Til tross for en sjenerøs inntekt hadde han fortsatt problemer med å betale gammel gjeld. Av den grunn søkte han videre forfremmelse og rikdom ved å gi sin støtte til kong Jakob og dennes vilkårlige politikk.

I 1610 kom den fjerde sesjon av Jakobs første parlamentet sammen. Til tross for Bacons råd befant kongen og Underhuset seg på hver sin side på grunn av de kongelige privilegier og kongens pinlige ødsling. Underhuset ble endelig oppløst i februar 1611. I løpet av denne perioden klarte Bacon den politiske balansekunsten å beholde sin favøren hos kongen og samtidig opprettholde tilliten til Underhuset.

Bacon ble i 1613 endelig utnevnt til [[generaladvokat]] etter at han rådet kongen til å rokere juridiske utnevnelser. Som generaladvokat straffeforfulgte han [[William Seymour, 2. hertug av Somerset|Somerset]] i 1616. Det såkalte «Prinsens parlamentet» i april 1614 protestert mot Bacons nærvær i posisjonen for valgkretsen Cambridge og til de ulike kongelige planer som Bacon hadde støttet. Selv om han fikk lov til å forbli, vedtok parlamentet en lov som forbød generaladvokaten å sitte i parlamentet. Hans innflytelse over kongen hadde tydeligvis ført til bitterhet eller frykt hos mange av hans likemenn. Bacon fortsatte dog å ha kongens tillit, noe som førte til at han i mars 1617 ble utnevnt som midlertidig regent av England (for en periode på en måned), og i 1618 som [[Rikskansler i Storbritannia|rikskansler]]. Den 12. juli 1618 opphøyde kongen Bacon til [[Baron#Baroner i Storbritannia og Samveldet|Baron]] Verulam av [[Verulamium|Verulam]] eller, som den nye adelsmannen Bacon lot seg tiltale, ''Francis, Lord Verulam''.<ref name="odnb"/>

Bacon fortsatte å utøve sin innflytelse ovenfor kongen ved å megle mellom tronen og parlamentet, og i denne kapasitet ble han videre opphøyet, som [[vicomte]] [[St. Albans]] den 27. januar 1621.