Redigerer Fosforkretsløpet (avsnitt)

==== Reservoarer i akvatiske systemer ====
[[File:Roggenplaat-Eastern-Scheldt-Zeeland-2020-Luka-Peternel.jpg|mini|Fosfatholdige materialer finnes i stort omfang i sedimenter som elver tar med seg. Her Roggenplaat ved [[Schelde]], [[Zeeland]], Nederland. {{byline|Luka Peternel}}]]

Det er fire store fosforlagre i økosystemer i [[ferskvann]]: oppløst uorganisk fosfor, oppløst organisk fosfor, partikulært uorganisk fosfor og partikulært organisk fosfor. For øvrig er oppløst materiale definert som stoffer som kan passere gjennom et filter med åpninger på 0,45&nbsp;µm. Oppløst uorganisk fosfor består hovedsakelig av ortofosfat (PO<sub>4</sub><sup>3-</sup>, salt eller ester av fosforsyre) og polyfosfat, mens oppløst organisk fosfor består av DNA og fosforproteiner. Partikulært materiale er de stoffene som blir fanget opp av et filter med maskevide 0,45&nbsp;µm. Partikulært organisk fosfor består av både levende og døde organismer, mens partikulært uorganisk fosfor hovedsakelig består av [[hydroksylapatitt]], <sub>5</sub>(PO<sub>4</sub>)<sub>3</sub>OH&nbsp;.<ref name="Wetzel-2001">{{Kilde bok|tittel=Limnology: Lake and river ecosystems |etternavn=Wetzel |fornavn=R.G. |utgiver=Academic Press|utgivelsessted=San Diego, CA | utgave = 3 | ISBN =9780127447605}}</ref> Uorganisk [[fosfor]] finnes i form av lett oppløselig ortofosfat. Partikulært organisk fosfor forekommer i [[Suspensjon (kjemi)|suspensjon]] i levende og død [[protoplasma]], og er uløselig. Oppløst organisk fosfor er avledet fra partikulært organisk fosfor ved utskillelse og dekomponering og er løselig.

De fosfatiske materialene i sedimenter består av organiske fosforforbindelser som er ført til havene av elver, samt dannet i havene ved fotosyntese og som overlever bakteriell nedbryting. Disse er fint [[Dispersjon|dispergert]] kalsiumfosfat i bunngjørme på grunne havområder, fosfat adsorbert i vannholdige jernoksider og inkorporert i CaCO<sub>3</sub> i kalkholdige skjell. Når sedimenter røres opp av oppstrømninger, går mye av fosforet tilbake til overflatevannet og går inn i fosforkretsløpet igjen,<ref name="Misra_Introduction_to_Geochemistry"/> slik at det resirkuleres noe slikt som 800 ganger i organismene.<ref name="Looming_Crisis"/> Som tilfellet er med nitrogen, så gjennomgår fosfor mange overføringer mellom dype områder og overflatevann før det til slutt blir permanent begravd i sedimenter. I løpet av geologiske tid blir det innkapslet i prosesser der [[Sedimentær bergart|sedimentære bergarter]] dannes.<ref name="Misra_Introduction_to_Geochemistry"/>

Knapphet på fosfor er vanlig i økosystemer i vann. Bare på grunt vann kan fosfater lett sirkulere mellom sedimenter og akvatisk [[biota]] (levende organismer). På dypt hav er fosfor nokså rikelig bare i områder med kraftig oppstrømning, og oppløst fosfor er ofte nesten ikke tilstede i overflatevann på åpne hav. Knapphet på næringsstoffet er en nøkkelfaktor som begrenser fotosyntesen i mange ferskvannsforekomster, og fosfortilførsler fra land kontrollerer den langsiktig primærproduksjonen i havet.{{sfn|Smil|2002|p=147–148}}

Den marine plantemassen lagrer rundt 75 millioner tonn fosfor, men på grunn av rask omsetning opptas 1 milliarder tonn fosfor årlig fra overflatevann. Omsetningen av fosfor er dermed svært mye større en i fotosyntesen på landjorden.{{sfn|Smil|2002|p=147–148}}