Redigerer Forum Romanum (avsnitt)

=== Den romerske republikken ===
[[Fil:Tempio di Saturno.jpg|thumb|Levning av det store Jupitertempelet.]]
[[Fil:FR ca 20 BC.png|thumb|left|Plantegning av Forums åpne plass og de omliggende bygningene.]]
I den republikanske perioden fortsatte Comitium å være en sentral lokalisering for alt politisk liv og juridiske affærer i byen.<ref>Vasaly, Ann (1996): [https://books.google.com/books?id=nXJ5d0lvTFMC&pg=PA61 ''Representations: Images of the World in Ciceronian Oratory''], Berkeley: University of California Press, ISBN 0-520-07755-5, s. 61</ref> Imidlertid for å kunne opprette et større samlingssted begynte senatet å utvide det åpne området mellom Comitium og [[Vestatempelet]] ved å kjøpe opp private hjem og fjerne dem. Byggeprosjektene til flere [[Romersk konsul|konsuler]] fikk steinlagt på nytt og bygget inn i både Comitium og det tilstøtende sentrale torget som ble til Forum.<ref>Young, Norwood, red. (1908). [https://books.google.com/books?id=SGwPAAAAYAAJ&pg=RA1%E2%80%93PA95 ''Handbook for Rome and the Campagna''], London: John Murray. s. 95.</ref> På tiden til Gracchi-brødrene, [[Tiberius Gracchus|Tiberius]] og [[Gaius Gracchus]], hadde en nyvinning innen byggekunsten kommet, ''opus caementicium'', sement og betong, et element som revolusjonerte romerske arkitektur, og den nye teknikken gjorde det mulig å bygge nye, storstilte og dristige byggverk, som først ble overgått i moderne tid.<ref name="Franchi_17">Franchi dell'Orto, Luisa (1982): ''Ancient Rome: Life and Art'', Arno et Tevere, s. 17</ref>

På 400-tallet f.Kr. kom de eldste templene på Forum med kjente dateringer for deres konstruksjon: [[Saturntempelet]] (497 f.Kr.) og [[Castor og Pollux-templet]] (484 f.Kr.).<ref>Richmond, Ian Archibald, et al. (1996): «Forum Romanum» i: Hornblower, Simon & Spawforth, Antony, red.: ''The Oxford Classical Dictionary'', 3. utg., Oxford University Press, s 607.</ref> [[Concordiatemplet]] ble lagt til i løpet av det påfølgende århundret, muligens av hærføreren og statsmannen [[Marcus Furius Camillus]].<ref>[http://www.livius.org/articles/person/furius-camillus-1/marcus-furius-camillus-4/ «Marcus Furius Camillus (4)»], ''Livius.org''</ref> En langvarig tradisjon med å holde taler fra [[Rostra]], en opphøyd plattform som opprinnelig var vendt nord mot senatets hus, til politikere og eliten, ga taleren tilbake til folket som samlet seg i Forum. Det er sagt at en [[tribun]] ved navn [[Gaius Licinius Stolo|Caius Licinius]] (konsul i 361 f.Kr.) var den første som vendte seg vekke fra eliten og isteden henvendte seg til folket. Det var en symbolsk handling som to århundrer senere ble gjentatt av [[Gaius Gracchus]].<ref>Beard, Mary; North, John A.; Price, Simon (1998): [https://books.google.com/books?id=2rtaTFYuM3QC&pg=PA109 ''Religions of Rome: A History''], Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0-521-30401-6, s. 109, note 139</ref>

[[Fil:Temple of Concord.jpg|thumb|Rekonstruksjon av [[Concordiatemplet]].]]
Det var begynnelsen på tradisjonen med ''locus popularis'' hvor selv svært unge adelsmenn var forventet å tale til folket fra Rostra. Gracchus var således kreditert med (eller anklaget for) å forstyrre ''[[mos maiorum]]'' («forfedrenes skikk» eller «de eldres måte») i antikkens Roma. Da [[censor]] i 318 f.Kr., [[Gaius Maenius]], skaffet bygninger i Forums nabolag med balkonger, siden oppkalt etter ham, ''maeniana'', for at tilskuerne skulle få bedre utsyn til lekene som ble utøvd der på midlertidige arenaer bygd med tømmer. Tribunenes benker var også plassert på Forum. Første sto de ved siden av senatshuset, men i den republikanske tiden ble de plassert foran [[Basilica Porcia]].

Økningen i rikdom og vekst i den urbane befolkningen ble reflektert i byggingen mange [[basilika]]er. De eldste av disse ble innført i Forum i 184 f.Kr. ved [[Cato den eldre|Marcus Porcius Cato]], som begynte prosessen med «monumentisere» stedet. [[Basilica Fulvia]] var ble reist på nordsiden av forumsplassen i 179 f.Kr. (Det ble ombygd og omdøpt flere ganger, som Basilica Fulvia et Aemilia, Basilica Paulli, Basilica Aemilia). Ni år senere ble Basilica Sempronia reist på sørsiden.<ref name="Baedeker_251">Baedeker, Karl (1903): [https://books.google.com/books?id=uAlBAAAAYAAJ&pg=PA251 ''Italy: Handbook for Travellers''], Leipzig: Karl Baedeker, s. 251.</ref> Basilikaer var store søylehaller, inndelt i sideskip ved rekker med søyler. Det sentrale skipet, midtskipet, var noe høyere enn sideskipene. Antagelig var prinsippet bak basilika inspirert fra tilsvarende bygninger i de greske koloniene i sørlige Italia. Forenklet var en basilika et åpent torg med tak, plassert ved siden av et torg i friluft uten tak. Stående foran de nye basilikaene var de gamle ''tabernæ'', trebodene til handelsfolkene og pengevekslene, ''argentarii''.<ref name="Franchi_12">Franchi dell'Orto, Luisa (1982): ''Ancient Rome: Life and Art'', Arno et Tevere, s. 12</ref>

Alle slags menneskelige utskudd kunne man finne hengende rundt på Forum eller i dens nærhet på 100-tallet f.Kr., i henhold til [[Plautus]], komedieforfatter fra gammellatinske tid:

{{sitat|I tilfelle du ville møtte en meneder, gå til Comitium; for en løgner og en skrythals, forsøk tempelet til Venus Cloacina; for rikt gifte ødselende, basilikaen. Der vil også være horer, godt modne, og menn klare for en handel, mens ved fiskemarkedet er det medlemmer av matklubbene. I det nedre Forum er det borgere av omdømme og rikdom som slentrer rundt; i det midtre Forum, nær kanalen, der finner du kun pralende typer. Over innsjøen [Lacus Curtius] er de skamløse, snakkesalige, ondskapsfull typene som dristig fordømmer andre folk uten grunn, men er selv åpen for mengder av sannferdig kritikk. Nedenfor de gamle butikkene [Tabernæ Veteres] er de som låner til åger. Bak [[Castor og Pollux-templet|tempelet til Castor]] finnes de som du ikke for raskt bør gi din tillit til. I det toskanske kvarteret [Vicus Tuscus] er de menn som selger seg selv. I Velabrum er bakeren, slakteren, [[haruspex]], eller andre typer som er henfallen til synd eller villig til å vise andre veien til fortapelsen.|Plautus<ref>Curculio, 470 ff; Aldrete, Gregory S. (2004): [https://books.google.no/books?id=40AjSfdJXaAC&pg=PA53&lpg=PA53&dq=Roman+Forum+%2B+curculio,+470&source=bl&ots=MLwJXBXE0g&sig=XW6HyShEZ2GOsDEMdPHgBfiolVw&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjj7OL-5-zPAhWJBiwKHcvFATcQ6AEIGzAB#v=onepage&q=Roman%20Forum%20%2B%20curculio%2C%20470&f=false ''Daily Life in the Roman City: Rome, Pompeii and Ostia''], Greenwood Publishing Group, s. 53</ref>}}

I virkeligheten hadde det romerske samfunn enkel smak; preget av dyder for hardt arbeid, i sitt vesen konservativt og puritansk. Plautus' lidderlige horer og horkarer var godt skjult i skyggene, og i krigstider ble det vedtatt lover mot å vise fram luksus og kvinner fikk forbud mot vise smykker eller 'fornærmelige' klær.<ref name="Franchi_13">Franchi dell'Orto, Luisa (1982): ''Ancient Rome: Life and Art'', Arno et Tevere, s. 13</ref>

Mange av tradisjonene fra Comitium, slik som folkelige forsamlinger, leker og gravlegging av adelen, ble videreført til Forum etter som det ble utviklet.<ref name="Baedeker_251"/> Særlig kjent var flyttingen av ''[[comitia tributa]]'' (tribusforsamlingen), en underavdeling av [[Folkeforsamlingene|folkeforsamlingen]] i [[den romerske republikk|republikken]], 145 f.Kr. Særlig betydningsfulle og til da uten presedens, var de politiske handler som utspilte seg i 133 f.Kr. da i midten av opptøyer i og rundt Forum: folketribunen [[Tiberius Gracchus]] ble lynsjet av en gruppe senatorer.

På 80-tallet f.Kr., under diktaturet til [[Sulla]], ble det gjort betydelige arbeid på Forum, inkludert å heve nivået på torget med bortimot en meter og steinlegge plassen med et dekke av marmorsteiner.<ref>Connolly, Peter & Dodge, Hazel (1998): ''The Ancient City: Life in Classical Athens & Rome'', Oxford University Press, s. 109.</ref> Dette høydenivået ble opprettholdt mer eller mindre intakt for mer enn et millennium: i det minste fram til herjingen av Roma ved [[Robert Guiscard]] og hans normannere i 1084 da forsømmelser i vedlikeholdet til sist førte til at grus, jord og annet begynte å samle seg uhindret.<ref>Watkin, David (2009): ''The Roman Forum'', s. 106.</ref>

I 78 f.Kr. ble det enorme [[Tabularium]], en bygning for arkiver, bygd på Kapitolhøyden på ordre av Sullas konsuler, [[Marcus Aemilius Lepidus (konsul 78 f.Kr.)|Marcus Aemilius Lepidus]] og [[Quintus Lutatius Catulus (Capitolinus)|Quintus Lutatius Catulus]]. Dens store korridor, 67 meter land og hevet 15 meter over Forum på en massiv underbygning, er fortsatt delvis bevart. I 63 f.Kr. ga [[Cicero]] sin berømte tale som fordømte tilhengerne til konspiratøren [[Catilina]] i Forum, nærmere bestemt i [[Concordiatemplet]] da dens rommelige hall tidvis ble benyttet som møtested for senatorene. Etter kjennelsen ble de ført til deres død ved [[Mamertinerfengselet|Tullianum]], det nærliggende [[mamertinerfengselet]] som var det eneste kjente statlige fengselet for antikkens romere.<ref>Watkin, David (2009): ''The Roman Forum'', s. 79.</ref>

Over tid gitt Comitium tapt for det evigvoksende [[Curia]] (en romersk stamme eller undergruppering av folket), og til Julius Cæsars arrangementer før han ble myrdet i 44. f.Kr.<ref>Det nære forholdet mellom Comitium og Forum Romanum bleknet i skriftene til antikkens romere. Forum er siste gang omtalt i styret til [[Septimius Severus]] (ca. 200 e.Kr.).</ref> Dette året utspilte to meget dramatiske hendelser so Forum var vitne til, kanskje den som var mest berømt utspilte seg der: [[Marcus Antonius]]’ gravtale for Cæsar, udødeliggjort i [[William Shakespeare]]s drama om [[Julius Cæsar (skuespill)|''Julius Cæsar'']],<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/The_Tragedy_of_Julius_Caesar_(unsourced_edition)/Act_III#Friends.2C_Romans.2C_countrymen.2C_lend_me_your_ears The Tragedy of Julius Caesar (unsourced edition)/Act III], Wikisource</ref> som han holdt fra en delvis fullførte taleplattform kjent som Den nye Rostra. Den offentlige brenningen av Cæsars lik skjedde på et sted direkte motsatt side fra Rostra ved det sted som [[Julius Cæsars tempel|et eget tempel]] for den gudegjorte Cæsar senere ble bygget av hans adopterte sønn Octavius ([[Augustus]]).<ref>Grant, Michael (1970): ''The Roman Forum'', s. 111-112.</ref> Bortimot to år senere bidro Marcus Antonius å gjøre Rostra ytterligere beryktet ved offentlig å vise fram og henge opp det mishandlede hodet og den avkappede hånden til sin fiende Cicero der.<ref>[[Dio Cassius]]: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/47*.html#8.4 Romersk historie, 47.8.4-5]</ref><ref>[http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/calendar/cicero.html The Death of Cicero]</ref>