Redigerer Fortidsminneforeningen (avsnitt)

== En av verdens første organisasjoner for kulturminnevern ==
[[Fil:EgliseBoisDeboutNorvege.jpg|thumb|right|[[Hopperstad stavkirke]] ved [[Vikøyri]] i Sogn og Fjordane ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1880. [[Stavkirke]]n ble restaurert fra 1885 til 1891.]]
[[Fil:Finnesloftet002.jpg|thumb|I 1891 kjøpte Fortidsminneforeningen [[Finnesloftet]] på [[Voss]], et [[loft (bygning)|middelalderloft]] fra sist på 1200-tallet.{{Foto|PerPlex}}]]
[[Fil:Lysøen.20.jpg|thumb|right|Interiør fra [[Lysøen]], komponisten Ole Bulls kunstnerhjem bygd i [[historisme|historistisk]] stil i flere trinn fra 1872 til 1905. Villaen ble gitt til Fortidsminneforeningens avdeling for Bergen og Hordaland i 1974.]]
[[Fil:Munkeby kloster okkenhaug.JPG|thumb|right|Ruinene etter [[Munkeby kloster]], et cistercienserkloster fra slutten av 1100-tallet i [[Levanger kommune]], ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1967.]]
[[Fil:Rasmusgaarden.jpg|thumb|[[Rasmusgården]], en bergverksarbeidergård fra slutten av 1600-tallet på Røros, ble fredet i 1940 og overtatt av Fortidsminneforeningen i 1998.{{byline|Mahlum}}]]

Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet i 1844 av norske kunstnere, som på studieturer i bygder og dalfører hadde «oppdaget» den norske kulturarven. De hadde også under sine studier i [[Tyskland]] knyttet kontakter til personer og organisasjoner som arbeidet for bevaring av kulturminner. Maleren [[J.C. Dahl]] (1788–1857) var den første som tok til orde for å bevare de gjenværende og rivningstruede [[stavkirke]]ne, og han forsøkte å vekke internasjonal forståelse for dem gjennom utgivelsen av plansjeverket ''Denkmale einer sehr ausgebiltdeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens'' i 1836-37. Han foreslo også å restaurere [[Håkonshallen]] og [[Nidarosdomen]]. Tiden omkring 1840 var en økonomiske oppgangstid med begynnende industrialisering, som førte til modernisering på mange felter, men også til radikale samfunnsendringer som truet gamle kulturformer. Samtidig oppsto [[nasjonalromantikk|nasjonalromantiske]] strømninger som ga grobunn for tanken om å ta vare på tradisjonelle kulturytringer. Dahl var ikke fortidsminneforeningens stifter, men ble dens første æresmedlem.<ref>Myklebust, Dag: "Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.  Historien 1844 – 1994"  I: ''Fortidsminneforeningens Årbok'' 1993, side 25</ref> 

Invitasjonen til å stifte en forening for kulturminnevern ble trykt i ''Morgenbladet'' [[17. mai]] 1844, og den ble formelt stiftet på den konstituerende generalforsamling på [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] 16. desember samme år. Formålet var «at opspore, undersøge og vedligeholde norske Fortidsmindesmærker, især saadanne som oplyse Folkets Kunstfærdighed og Kunstsans i Foritdne, samt gjøre disse Gjenstande bekjendte for Almenheden ved Afbildninger og Beskrivelser.» Den første «Direktion» (styre) besto av malerne [[Joachim Frich]] og [[Adolph Tidemand]], arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]], kammerherre [[Christian Holst (kammerherre)|Christian Holst]] og formannen, professor i historie [[Rudolf Keyser]].<ref>Christie, Håkon mfl (1993): ''Til felts mot forfall. Med målebånd og skissebok i Fortidsminneforeningens tjeneste.'' Oslo: Nasjonalgalleriet.</ref> Kong [[Oscar I]] sa seg villig til å være foreningens beskytter.

I 1846 ble ruinene til [[Tautra kloster]] kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]], og gitt til Fortidsminneforeningen. Tautra kloster ble slik Fortidsminneforeningens første eiendom.<ref>{{Kilde www | url = https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/bitstream/handle/11250/176042/Ruinprosjektet_Tautrakloster.pdf?sequence=1&isAllowed=y | tittel = Tautra kloster. Riksantikvarens ruinprosjekt (faktaark) | besøksdato = 2022-01-06 | forfatter =  | utgivelsesdato = 2007 | dato = | format = pdf | verk = | utgiver = Riksantikvaren | sider = | språk = norsk | doi = | arkiv_url = | arkivdato = | sitat = }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082808042|tittel=Munkeby - Tautra|forfatter=Ekroll, Øystein|forlag=Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling|utgivelsessted=[Trondheim]|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042500006|tittel=Til felts mot forfall|forlag=Cappelen|side=40|utgivelsesår=1960}}</ref>