Redigerer Forholdstallsvalg (avsnitt)

=== Proporsjonalitet===
Hvilken metode som er mest proporsjonal er avhengig av metode og hvor mange kandidater som skal velges. Dersom man antar perfekte systemer for å ha en indeks på 0, mens et system der en kandidat kan velges uten en eneste stemme får indeks 100, kan systemene, basert på reelle stemmetall, rangeres etter hvor proporsjonale de er.<ref>[http://polmeth.wustl.edu/analysis/vol/8/PA84-381-388.pdf Which electoral formula is the most proportional?] {{Wayback|url=http://polmeth.wustl.edu/analysis/vol/8/PA84-381-388.pdf |date=20100624102008 }}, Kenneth Benoit, Society for Political Methodology, 2000</ref>

* [[Sainte-Laguës metode|St. Laguë]], med høyeste gjenstående stemmetall, 13,13
* [[Hare kvote]] og største rest metode, 13,43
* [[Droop kvote]] og største rest metode, 13,68
* [[Imperiali kvote]] og største rest metode, 14,86
* [[Sainte-Laguës metode#St. Lagu.C3.ABs modifiserte metode|Modifisert St. Laguë]], med høyeste gjenstående stemmetall, 15,07
* [[D'Hondts metode|d'Hondt]], med høyeste gjenstående stemmetall, 15,07
* Imperialis metode med høyeste gjenstående stemmetall, 24,16
* [[Flertallsvalg]] 50,44

Med 5 kandidater i en [[valgkrets]] er St. Laguë mest proporsjonal, mens med 20 kandidater er Droop mer proporsjonal, og når antallet kandidater øker blir alle metoder mer proporsjonale.

Flertallsvalg favoriserer i stor grad det eller de største partiene, og St. Laguë favoriserer de små, men de minst proporsjonale metodene er ikke nødvendigvis de som i størst grad favoriserer store partier. Imperiali metoden, med delingstall 2,3,4 osv. brukes kun ved regionvalg i Belgia, og har som mål å stenge ute de minste partiene. Metoden favoriserer de store partiene selv med store valgkretser.

Sperregrense gir mindre proporsjonalitet, mens "hensikten med utjevningsmandatene er å skape et bedre samsvar mellom mandatfordelingen og stemmefordelingen" <ref>https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-03/id143453/sec5</ref>, så utjevningsmandater bidrar til mer proporsjonalitet.

Sverige endrer det første delingstallet fra 1,4 til 1,2 før valget i 2018 for slik å få større proporsjonalitet.<ref>[http://www.regeringen.se/rattsdokument/proposition/2013/11/prop.-20131448/ Proportionell fördelning av mandat och förhandsanmälan av partier i val]</ref> Hvis Norge hadde vært én valgkrets med mål om at 10% av stemmene skal gi 10% av mandatene, ville [[Høyre]] og [[Arbeiderpartiet]] hatt tre færre mandater mens [[MDG]], som med 2,8% kom under sperregrensen, ville hatt 5 mandater og ikke bare ett. [[Rødt]] hadde hatt to og [[De Kristne]] og [[Pensjonistpartiet]] hadde hatt ett hver.