Redigerer Ford Motor Company (avsnitt)

=== T-Ford ===
[[Fil:1925 - Ford Brochure.jpg|venstre|miniatyr|Ford Brosjyre fra 1925]]
I [[1908]] kom Ford ut med Model T, eller T-Ford, som den ble hetende i Norge.  Fra [[1909]] til [[1913]] deltok Ford i løp med strippede T-Forder, med en førsteplass i et løp på tvers av USA i 1909 og en hastighetsrekord på ovalbane i Detroit i 1911 som høydepunkter. I 1913 forsøkte Ford å starte med en modifisert T i [[Indianapolis 500]], men ble fortalt at vektreglene tilsa at de måtte ha 450&nbsp;kg ballast for å delta.  Etter dette trakk Ford seg fra motorsport i det store og hele.  Begrunnelsen var misnøye med reglene og at han måtte bruke hele sin energi på å dekke etterspørselen etter T-Forden.

Etter 1913 var ikke motorsport nødvendig for å markedsføre bilen. T-Forden var allerede berømt, og mange gikk allerede på amerikanske veier.  Det var dette året Henry Ford innførte [[samlebånd]]sprinsippet på fabrikkene sine, noe som gjorde et enormt løft i produksjonen mulig.  Innen [[1918]] var halvparten av alle biler i USA T-Forder.  Modellen, ivrig forfektet av Henry Ford, kom til å være i produksjon fram til 1927 (lenge etter at populariteten var borte), med et totalt produksjonstall på femten millioner kjøretøy.  Dette var en rekord som sto i 45 år.

Henry Ford hadde veldig bestemte tanker om sine ansatte.  De skulle jobbe en åtte timers dag, og i [[1913]] fikk de 5&nbsp;USD (cirka 30 norske kroner) per dag, noe som da var ganske mye.  Betalingen gikk opp til 6&nbsp;USD (nærmere 40 norske kroner) per dag mens produksjonen av Model T var på sitt høyeste i 1918. En slik sum for enkle arbeidere var på den tiden nærmest uhørt.  Ford tilbød også en innovativ profittdelingsplan.

Ford var også imot fagforeninger ved sine fabrikker. For å hindre arbeiderne i å organisere seg leide han inn Harry Bennett, offisielt som sjef for serviceavdelingen.  Han brukte forskjellige skremselsmetoder for å hindre dannelsen av fagforeninger.  En streik av United Auto Workers i [[1941]] fikk til slutt tvunget gjennom felles forhandlinger ved noen av Fords fabrikker, men det var ikke før Henry Ford og Harry Bennet forlot selskapet for godt i [[1945]] at arbeiderne ble fullstendig frie til å organisere seg.

[[1. januar]] [[1919]] overlot Henry Ford ledelsen av selskapet til sin sønn [[Edsel Ford|Edsel]], selv om han fremdeles styrte bak kulissene.  Få avgjørelser under Edsels ledelse ble foretatt uten Henrys godkjenning, og de som ble tatt uten ble ofte reversert av Henry senere.  På denne tiden kjøpte Henry og Edsel opp alle de gjenværende aksjene fra andre investorer, og ble således eneeiere.  Dette var starten på en periode med tilbakegang for selskapet, da de hadde lånt opp mye penger like før lavkonjukturen etter at [[første verdenskrig|krigen]] rammet USA.

Rundt [[1920]] kjøpte Ford opp et stort landområde i [[Brasil]], [[Fordlândia]], for å dyrke [[gummi]] for [[Dekk (hjul)|dekkene]] til bilene sine.  Dette endte som en økonomisk katastrofe, og før området ble solgt i [[1945]], hadde han tapt en formue.

Midt på 1920-tallet begynte salget av T-Ford å gå tilbake, delvis på grunn av [[forbrukslån]].  Andre bilprodusenter tilbød en betalingsplan for kundene sine, som gjorde at de kunne ha råd til bil.  Andre bilmodeller var også mer moderne både teknisk og av utseende enn T-Forden.  Selv om Edsel oppfordret Henry til å legge til utstyr på T-Forden og tilby kundene kreditt, så nektet Henry, da han mente at utstyret ville drive opp prisene og at kjøp på kreditt var skadelig for økonomien.