Redigerer Folketingsvalget 2011 (avsnitt)

== Etter valget ==
[[Fil:Resultat, folketingsvalget 2011.png|thumb|{{Legend|#B22222|Socialdemokraterne}} {{Legend|magenta|Det Radikale Venstre}}{{Legend|#800000|SF - Socialistisk Folkeparti}} {{Legend|grey|Færøyske og grønlandske mandater}} {{Legend|blue|Venstre}} {{Legend|black|Dansk Folkeparti}} {{Legend|#87CEFA|Liberal Alliance}} {{Legend|green|Konservative Folkeparti}}]]
Valgets forholdsvis største vinner ble [[Enhedslisten]] som tredoblet sitt mandattall til 12, det største i partiets historie. [[Det Radikale Venstre]] gjenvant tapet fra forrige valg og ble næsten fordoblet til 17 mandater. [[Liberal Alliance]], som stilte opp for andre gang og som hadde blitt svekket av utmeldinger i den foregående valgperiode, fikk også en stor fremgang og fikk 9 mandater. [[Venstre]] gikk et enkelt mandat frem til 47 og forble dermed Folketingets største parti.

Valgets store taper ble [[Det Konservative Folkeparti]] som ble mere enn halvert og fikk kun 8 mandater, en nedgang på 10 fra forrige valg og det laveste noensinne i partiets historie. [[Dansk Folkeparti]] gik for første gang siden stiftelsen tilbake og fikk 22 mandater, en nedgang på 3 mandater. Selv om at [[Socialdemokraterne]] og [[Socialistisk Folkeparti]] vant regjeringsmakten så var begge partiene mandatmessig også valgets tapere. SF hadde en mærkbar tilbakegang og fikk 16 mandater, mens Socialdemokraterne mistet et enkelt mandat.

[[Kristendemokraterne]] kom for tredje gang siden 2005 ikke over sperregrensen.

På Færøyene gikk det ene mandatet til det konservative [[Sambandsflokkurin]], mens det sosialdemokratiske [[Javnaðarflokkurin]] vant det andre fra det sosialistiske [[Tjóðveldi]]. På Grønland fastholdt det sosialdemokratiske [[Siumut]] og det sosialistiske [[Inuit Ataqatigiit]] deres respektive mandater.

Sammenlagt fikk den røde blokken med Helle Thorning-Schmidt i spissen (S, RV, SF og Ø) 89 mandater i selve Danmark samt et mandat fra Færøyene og begge mandatene fra Grønland. Partierne som støttet statsminister Lars Løkke Rasmussens blå blokk (V, KF, DF, LA og KD) fikk sammenlagt 86 mandater samt et mandat fra Færøyene.

På grunn av valgresultatet erkjente statsministeren valgnederlaget og leverte sin regjerings avskjedssøknad til [[Margrethe II|Dronning Margrethe II]] klokken 11 dagen etter valget.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4228760.ece|tittel=Løkke Rasmussen erkjenner valgnederlaget|utgiver=Aftenposten|dato=15. september 2011|besøksdato=21. september 2011|språk=norsk}}</ref> Ved den etterfølgende dronningerunden<ref group="fotnote">En «dronningerunde» (med en mannlig regent en «kongerunde») er en prosess i dansk politikk som innleder dannelsen av en ny regjering, enten som følge av et folketingsvalg eller regjeringens avgang. I løpet av en dronningerunde går partilederne til dronningen og erklærer hvem de peker på som «kongelig undersøker»; det vil si hvem de mener skal undersøke mulighetene for å danne regjering. Dronningen utnevner deretter den politikeren som hun mener kan danne en regjering, noe som skjer på bakgrunn av råd fra de enkelte partiene. Den kongelige undersøkeren har til oppgave å lede forhandlingene om regjeringsdannelsen og som oftest er det den kongelige undersøkeren som blir statsminister.</ref> pekte et flertall på Thorning-Schmidt som forhandlingsleder. Regjeringen Løkke Rasmussen fortsatte som [[forretningsministerium]] inntil Thorning-Schmidts regjering ble utnevnt den 3. oktober 2011.

=== Regjeringsforhandlinger ===
Den 17. september innledte Thorning-Schmidt regjeringsforhandlinger med SFs [[Villy Søvndal]] og De Radikales [[Margrethe Vestager]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.dr.dk/Nyheder/Temaer/2011/Valg/2011/09/17/170220.htm|tittel=Thorning har indledt reelle forhandlinger|utgiver=DR|dato=17. september 2011|besøksdato=21. september 2011|språk=dansk}}</ref>, en prosess som forventes å bli vanskelig da Socialdemokraterne, SF, De Radikale og Enhedslisten er uenige med hverandre på viktige saker som [[Arbeidsledighetstrygd|dagpenger]], etterlønnsordningen, skatt og innvandringspolitikken.<ref name="Aftenposten" /> Mens S og SF vil fastholde etterlønnsordningen, forlenge dagpengeperioden midlertidig (med støtte fra Enhedslisten og DF) samt innføre en milionærskatt, er De Radikale enige med de borgerlige partiene om å redusere etterlønnen, halvere dagpengeperioden og lettelser i toppskatten. Derimot så gikk S og SF til valg om å bevare 24-års-reglen i den første regjeringsperioden mens Enhedslisten og De Radikale vil mykne opp innvandringspolitikken.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dr.dk/Nyheder/Temaer/2011/Valg/2011/09/19/081742.htm|tittel=Her er Thornings politiske problemer|utgiver=DR|dato=19. september 2011|besøksdato=21. september 2011|språk=dansk}}</ref> Uenigheter har også oppstått omkring den planlagte [[bomvei|bomringen]] rundt [[København]], hvor mens Thorning-Schmidt og S samt SF går inn for bomringen er den upopulær blant velgerne, og Københavns borgermester Frank Jensen (S) støttet av De Radikales [[Marianne Jelved]] og Enhedslistens [[Per Clausen]] vil at man gjenoverveier plasseringen av bomringen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.b.dk/politiko/presset-stiger-paa-thorning-om-betalingsring|tittel=Presset stiger på Thorning om betalingsring|utgiver=Berlingske Tidende|dato=20. september 2011|besøksdato=21. september 2011|språk=dansk}}</ref>

Etter 16 dagers forhandlinger la S, SF og R frem et felles regjeringserklæring som ble offentliggjort den 3. oktober 2011.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stm.dk/publikationer/Et_Danmark_der_staar_sammen_11/Regeringsgrundlag_okt_2011.pdf|tittel=Et Danmark der står sammen|utgiver=Statsministeriet|dato=3. oktober 2011|besøksdato=23. oktober 2011|språk=dansk}}</ref> Denne omfattet en  «helhetsløsning» for dansk [[økonomi]] som skulle skape balanse i [[finanspolitikk|statens finanser]] senest år 2020, blant annet ved å styrke konkurranseevnen og skape 135 000 nye arbeidsplasser. Blant forutsetningene for regjeringserklæringen var at S og SF skulle akseptere tilbaketrekningsreformen<ref group="fotnote">Lars Løkke Rasmussens VK-regjering inngik i mai 2011 en avtale med Dansk Folkeparti og Det Radikale Venstre om en reform av tilbaketrekningssystemet, som omfattet en fremrykning av den såkalte Velfærdsaftalen av 2006 (forhøyelse av etterløns- og pensjonsalderen skulle rykkes frem med fem år), innførelse av en treårig etterlønsmodel med høyere etterlønssats samt en seniorførtidspensjon for nedslidte.</ref> mens R oppga sin motstand mot 24-års-regelen. Øvrige mål i regjeringserklæring var investeringer i ny teknologi innenfor [[energi]]området, en utvidelse av de videregående utdannelsene og forbedrede forhold for [[Politisk asyl|asyl]]søkere.