Redigerer Folkemordet i Rwanda (avsnitt)

==Starten på krigen== 
Men RPF ([[Rwandas patriotiske front]]), tutsienes armé, kom til Habyarimanas unnsetning. Rundt 600 000 tutsier hadde måttet flykte til nabolandene mens Habyarimana styrte. Nå ville de ta landet tilbake, om mulig med alle midler. Når dette er sagt var det store deler av medlemmene i RPF som stod for en demokratisering av Rwanda og en likestilling imellom stammene, men RPFs angrep var akkurat det Habyarimana ønsket. Han lot RPFs soldater komme inn i Rwanda for å samle folket bak seg mot tutsiene enda en gang. 
 
[[4. oktober]] 1990 ble [[hovedstad]]en [[Kigali]] offer for en skuddveksling. Det utrolige var at RPF-styrkene sto flere titalls mil fra Kigali, og faktum var at det var Habyarimanas egne styrker som hadde satt i gang dette falske angrepet. Nå kunne han arrestere politiske motstandere og gi dem skylden. Det gjorde han, og 13 000 personer ble fengslet. Dette falske angrepet hadde også et annet motiv. Da [[regjeringssoldater]] spurte sine [[offiser]]er hvorfor de skjøt mot [[Kigali]] fikk de til svar; ''«Vi skjøt fyrverkeri for å motta våre franske venner»'', som faktisk ankom [[Kigali]] samme kveld. Belgiske kommandosoldater, franske legionærer og en ukjent mengde soldater fra [[Zaïre]] ankom for å støtte Habyarimana og sikre landenes egne interesser. Rwandas styrker, indirekte støttet av [[Frankrike]] og [[Belgia]] kunne nå uten problemer presse RPF tilbake mot [[grense]]n. 
 
Men RPF kom sterkt tilbake etter en omgruppering av styrkene og overgang til [[geriljakrig]]føring. RPF klarte å skaffe seg kontroll over viktige områder nordøst i landet, og tvang dermed Habyarimana til forhandlingsbordet. Begge parter underskrev Arusha-avtalen (1993), som i første omgang innebar [[våpenhvile]] og [[nedrustning]]. I [[1993]] ble Habyarimana presset til å bryte avtalen av sine egne [[militær]]e, som ikke ville miste fordelene de hadde fått ved å være med i armeen.
 
Men Habyarimana ble presset av nabolandene til å forhandle på nytt med Tutsiene i april [[1994]]. På veien tilbake ble flyet Habyarimana og hans [[kollega]] fra [[Burundi]] satt i, skutt ned, og alle ombord døde. Hutuene var raske til å legge skylden på RPF, men selv i dag er det få som vet hva som egentlig skjedde. Mange mener det var Habyarimanas egen [[sikkerhetsstyrke]] som gjorde det, først og fremst for å straffe Habyarimana for fredsforhandlingene med tutsiene, men også for å skape hat og sinne mot RPF og tutsiene. Andre mener at Hutuene da ikke hadde antiluft-våpen av typen som ble brukt for å skyte ned [[fly]]et med [[president]]ene. RPF anklaget [[Frankrike]] for å støtte Hutu-[[regime]]t med [[våpen]] smuglet via [[Zaïre]], mye basert på [[François Mitterrand|Mitterrand]]s [[politikk]] om å støtte den [[fransk språk|fransktalende]] delen av [[Afrika]]. Utrolig nok hadde den rwandiske [[hær]] for det meste [[Sovjetunionen|sovjetiske]] våpen som AK-47/T-56/AKMs, til og med sovjetiske kamphelikoptre av typen Mi-24D. Det ble også produsert store mengder [[machete]]r i Rwanda før [[folkemord]]et på tutsiene. Det ble spekulert i om tutsiene hadde kontakter med britiske våpenselgere som kunne selge dem utdaterte vestlige skulderholdte anti-luftmissiler, brukt bl.a. mot Mi-24D i [[Afghanistan]]. Men teoriene er også i dette tilfelle noe mer ambisiøse enn de konkrete fakta. Mesteparten av sikkerhetstyrkene var dessuten fra samme området som Habyarimana selv, og de høyeste lederne for styrkene var hans barndomsvenner. Habyarimana mystiske død var bare begynnelsen på et velregissert [[folkemord]] der Habyarimana hadde spilt en nøkkelrolle når det gjaldt planlegging. Alle tutsier og moderate hutuer skulle drepes.

Ifølge Ingjerd V. Brakstads forskning er det misvisende å fremstille folkemordet som resultat av stammekrig og etnisk hat. Tutsiene hadde etter kolonitiden ingen privilegier i Rwanda. Den daværende regjeringen i landet fremmet selv forestillingen om stammekrig og norske medier overtok denne forklaringsmodellen. Det var en væpnet konflikt i landet, men ofrene for folkemordet var sivile.<ref>{{Kilde avis|tittel=Folkemordets myter|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=16. desember 2016|side=23|sitat=}}</ref>