Redigerer Folkemord (avsnitt)

=== Lauterpachts posisjon ===
Folkerettseksperten [[Hersch Lauterpacht]] medvirket ved utforming av rettsgrunnlaget for Nürnbergprosessen (London-charteret) og bidro til aktoratets forberedelser.<ref name="Sands2017">Philippe Sands (2017): ''East West Street: Personal Stories about Life and Law,'' Washington University Global Studies Law Review,'' vol 16, nr 3, s. 439ff, https://openscholarship.wustl.edu/law_globalstudies/vol16/iss3/6''</ref> Lauterpacht foreslo begrepet ''crimes against humanity'' (på norsk oftest gjengitt som [[forbrytelse mot menneskeheten]]) for omfattende overgrep mot sivilbefolkningen. Betegnelsen skulle dekke [[mord]], [[tortur]] og andre overgrep og var et nytt begrep i folkeretten. Begrepet ble tatt inn i London-charteret og i tiltalen mot ledende nazistiske forbrytere på initiativ av [[Robert H. Jackson|Robert Jackson]].<ref name="Sands20172">Philippe Sands (2017): ''East West Street: Personal Stories about Life and Law,'' Washington University Global Studies Law Review,'' vol 16, nr 3, s. 439ff, https://openscholarship.wustl.edu/law_globalstudies/vol16/iss3/6''</ref><ref name="Luban">Luban, D. (2004). A theory of crimes against humanity. ''Yale Journal of International Law'', 29, 85.</ref><ref name=":7">{{Kilde artikkel|tittel=Hersch Lauterpacht and Human Dignity|publikasjon=Human Dignity and International Law|doi=10.1163/9789004435650_004|url=https://brill.com/view/book/edcoll/9789004435650/BP000003.xml|dato=2020-12-07|fornavn=Robert|etternavn=Kolb|språk=en|sider=15–21|besøksdato=2021-02-19}}</ref><ref name=":6">Robinson, J. (1972). The International Military Tribunal and the Holocaust-Some Legal Reflections. ''Israel Law Review'', 7, 1.</ref><ref name=":02">{{Kilde artikkel|tittel=International Law: Being the Collected Papers ofHersch Lauterpacht. Vol. 5: Disputes, War and Neutrality: Parts IX-XIV. Edited by Elihu Lauterpacht. Pp. xxiv, 786. Index. $180, £100. Cambridge: Cambridge University Press, 2004.|publikasjon=American Journal of International Law|doi=10.2307/1602321|url=https://www.cambridge.org/core/journals/american-journal-of-international-law/article/abs/international-law-being-the-collected-papers-ofhersch-lauterpacht-vol-5-disputes-war-and-neutrality-parts-ixxiv-edited-by-elihu-lauterpacht-pp-xxiv-786-index-180-100-cambridge-cambridge-university-press-2004/96CC3C87E5A0DBA97982FE967196C203|dato=juli 2005|fornavn=Stephen M.|etternavn=Schwebel|serie=3|språk=en|bind=99|sider=726–729|issn=0002-9300|besøksdato=2021-02-19}}</ref><ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.lcil.cam.ac.uk/about-centrehistory/sir-hersch-lauterpacht|tittel=Sir Hersch Lauterpacht {{!}} Lauterpacht Centre for International Law|besøksdato=2021-02-19|verk=www.lcil.cam.ac.uk}}</ref><ref name=":22">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/law/2010/nov/10/my-legal-hero-hersch-lauterpacht|tittel=My legal hero: Hersch Lauterpacht|besøksdato=2021-02-19|forfattere=Sands, Philippe|dato=2010-11-10|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Human rights advocate, Lauterpacht's role in helping forge a modern system of international law is hard to overstate.}}</ref><ref name="Koskenniemi">{{Kilde artikkel|tittel=Hersch Lauterpacht and the Development of International Criminal Law|publikasjon=Journal of International Criminal Justice|doi=10.1093/jicj/2.3.810|url=https://doi.org/10.1093/jicj/2.3.810|dato=2004-09-01|fornavn=M.|etternavn=Koskenniemi|serie=3|bind=2|sider=810–825|issn=1478-1387|besøksdato=2021-02-19}}</ref>

Lauterpacht var motstander av [[Raphael Lemkin|Raphael Lemkins]] tilnærming, særlig begrepet folkemord som Lauterpacht mente var upraktisk og uten støtte i juridisk presedens. Han fryktet at fokus på grupper (folkegrupper) ville gå på bekostning av beskyttelse av individer. Britiske og sovjetiske representanter ønsket å ha folkemord med i dommen, men Robert H. Jackson som holdt avslutningsinnlegget fra amerikanske side nevnte ikke «folkemord». Lauterpachts utkast til det britiske sluttinnlegget i Nürnberg understreket beskyttelse av enkeltmennesket mot barbari iverksatt av staten selv.<ref name="Sands20173">Philippe Sands (2017): ''East West Street: Personal Stories about Life and Law,'' Washington University Global Studies Law Review,'' vol 16, nr 3, s. 439ff, https://openscholarship.wustl.edu/law_globalstudies/vol16/iss3/6''</ref> Lauterpacht  mente at ofrene skulle betraktes som individer og ikke som medlemmer av en gruppe eller et kollektiv, mens Lemkins begrep om folkemord legger folkegruppen til grunn for vurdering og klassifisering av forbrytelsen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2016/nov/16/philippe-sands-alarm-bells-human-rights-east-west-street-baillie-gifford-prize-interview|tittel=Philippe Sands: 'Alarm bells are ringing in this country'|besøksdato=2022-03-14|dato=2016-11-16|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>