Redigerer Flukten fra Sørstatene (avsnitt)

=== Diskriminering og arbeidsforhold ===
[[Fil:Black % by U.S. state 1900.svg|thumb|Afroamerikanske prosentandel av befolkningen for hver amerikansk delstat og territorier i 1900.<br />
Lyst purpur = Nedgang<br />
Meget lys grønt = Vekst 0,01–9,99 %<br />
Lysegrønt = Vekst 10,00–99,99 %<br />
Grønt = Vekst 100,00–999,99 %<br />
Mørkegrønt = Vekst 1000,00–9999,99 %<br />
Meget mørkt grønt/svart = Vekst 10000,00 % eller mer<br />
Grå = Ingen data tilgjengelig.]]
[[Fil:Black % by U.S. state 1990.svg|thumb|Afroamerikanske prosentandel av befolkningen for hver amerikansk delstat og territorier i 1990.<br />
Svart = 35,00+&nbsp;%<br />
Brun = 20,00–34,99 %<br />
Rød = 10,00–19,99 %<br />
Oransje = 5,00–9,99 %<br />
Lys oransje = 1,00–4,99 %<br />
Grå = 0,99 % eller mindre<br />
Lyserødt = Ingen data tilgjengelig.]]
Mens den store utvandringen sørget for at utdannede afroamerikanere kunne skaffe seg arbeid, bidro den også til en mobil samfunnsklasse og til betydelig [[diskriminering]]. Ettersom så mange mennesker utvandret i løpet av en kort tidsperiode, ble afroamerikanere ofte mislikt av den urbane euroamerikanske arbeiderklasse (mange av dem selv nylige innvandrere) som fryktet at deres mulighet til å forhandle om lønnsvilkår eller sikre arbeidsforhold, ble gjort mer usikkert med tilstrømningen av ny arbeidekonkurranse. En del av de som hadde størst frykt var de i mange tilfeller de siste innvandrere på [[1800-tallet]] og de nye innvandrerne tidlig på [[1900-tallet]].

Afroamerikanere fikk i betydelig grad innpass som arbeidskraft i industrien, særlig innenfor stål-, bil-, skipsbygging og kjøttpakkeindustrien. Mellom 1910 og 1920 var antallet svarte ansatt i industrien nær doblet fra 500 000 til 901 000.<ref name="archives.gov"/> Etter den store depresjonen kom stadig flere innenfor stål- og kjøttpakkeindustrien til å organisere seg [[fagforening]]er på 1930- og 1940-tallet under den multietniske [[Congress of Industrial Organizations]] (CIO). Fagforeningene avsluttet raseskillet i mange jobber, og afroamerikanere begynte å avansere til mer faglært arbeid og til posisjoner som ledere.

Befolkningen vokste så raskt blant både afroamerikanske innvandrere og nye europeiske innvandrere at det ble knapphet på boliger i mange av de betydelige byene, og nye grupper konkurrerte om de eldste, mest medtatte bygningene. Etniske grupper skapte områder hvor forsvarte seg mot endringer. Diskriminering begrenset afroamerikanere til sammentrengte, folkerike nabolag. Den mer etablerte bybefolkningen tenderte til å flytte til nyere boligområder som ble opprettet i utkantene og forstedene. «Pantediskriminering» <ref>«Pantediskriminering» var en amerikansk praksis hvor banker, myndigheter og utlånsbyråer nektet lån til bestemte grupper hovedsakelig på grunnlag av rase, etnisk opprinnelse, sex eller religion. I USA skjedde dette særlig i de indre bydelene fra 1930-tallet og opp til slutten av 1970-tallet, men skjer tidvis den dag i dag, jf. Fernandez, Manny (5. oktober 2007): [http://www.nytimes.com/2007/10/15/nyregion/15subprime.html?ex=1350187200&en=a9978e04a9864642&ei=5088&partner=rssnyt&emc=rss «Study Finds Disparities in Mortgages Race»], ''The New York Times''</ref> og det som ble kalt for «redling» (røde soner eller skillelinjer) <ref>«Redlining» er en amerikansk betegnelse for praksisen å nekte eller kreve mer for tjenester som bank, forsikring, tilgang til helsetjeneste, og selv til supermarkeder, eller nekte tilgang til arbeid for folk i særskilte etniske områder; jf. Thabit, Walter: ''How East New York Became a Ghetto''. ISBN 0-8147-8267-1. s. 42; [https://web.archive.org/web/20060513204845/http://www.core.ucl.ac.be/services/psfiles/dp99/dp9913.pdf Racial Discrimination and Redlining in Cities] (PDF)</ref> i de indre bydelene begrenset nyere afroamerikanske innvandreres muligheter til bestemme deres egne boliger, eller få en rettferdig pris. I det lange løp bidro loven om boliger, ''National Housing Act'', av 1934 til å begrense tilgjengeligheten av lån til urbane områder, særskilt de områdene som var bosatt av afroamerikanere.<ref>Gotham, Kevin Fox (2000): «Racialization and the State: The Housing Act of 1934 and the Creation of the Federal Housing Administration» i: ''Sociological Perspectives'' '''43''' (2): 291–317. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/1389798 1389798].</ref>