Redigerer Fleetwood Mac (avsnitt)

== Fra 1979 til 1987 ==
Den 10. oktober 1979 ble Fleetwood Mac hedret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame for deres bidrag til musikkindustrien.

Fleetwood Mac ga ut sitt tolvte albumet ''[[Tusk (album)|Tusk]]'' i 1979. Det var et dobbeltalbum med 20 låter. ''Tusk'' solgte fire millioner eksemplarer over hele verden. <ref>{{Kilde www|url=https://www.albumoftheyear.org/ratings/8-all-music-highest-rated/1979/1|tittel=AllMusic's Best Albums of 1979|besøksdato=2021-04-27|språk=en-US|verk=Album of The Year}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tusk – Fleetwood Mac {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/tusk-mw0000190000|språk=en|besøksdato=2021-04-27}}</ref>

Bandet dro på en 11-måneders turne de reiste rundt i hele verden, inkludert [[USA]], [[Australia]], [[New Zealand]], [[Japan]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Tyskland]], [[Nederland]] og [[Storbritannia]]. I et intervju i 2019 beskrev Fleetwood Tusk som sin «personlige favoritt».

Albumet ''[[Mirage (album)|Mirage]]'' ble gitt ut i 1982, etter 1981 soloalbumene av Nicks (''Bella Donna''), Fleetwood (''The Visitor'') og Buckingham (''Law and Order''). Her var de tilbake til en mer konvensjonell tilnærming enn på ''Tusk''. Mirage ble spilt inn på Château d'Hérouville i [[Frankrike]] og produsert av Richard Dashut, og var et forsøk på å følge opp den store suksessen til ''Rumours''. Albumet inneholdt Christine McVies «Hold Me» og «Love in Store», Nicks «Gypsy» og Buckinghams «Oh Diane», som kom til topp 10 i Storbritannia. En mindre hit ble også Buckinghams «Eyes Of The World» og «Can't Go Back». <ref>{{Kilde avis|tittel=ROCK CONCERT: FLEETWOOD MAC ON 'MIRAGE' TOUR|url=https://www.nytimes.com/1982/09/16/arts/rock-concert-fleetwood-mac-on-mirage-tour.html|avis=The New York Times|dato=1982-09-16|besøksdato=2021-04-27|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=John|etternavn=Rockwell}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mirage – Fleetwood Mac {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/mirage-mw0000189999|språk=en|besøksdato=2021-04-27}}</ref>

Etter Mirage tok bandet en pause, noe som gjorde det mulig for medlemmene å fortsette solokarrierer. Nicks ga ut to soloalbum til (The Wild Heart i 1983 og Rock a Little i 1985). Buckingham ga Go Insane i 1984, samme år som Christine McVie laget sitt andre album, ''Christine McVie.'' Alle tre fikk suksess, og Nicks var den mest populære. I løpet av denne perioden ble Fleetwood begjært konkurs, Nicks innlagt på Betty Ford Clinic for avhengighetsproblemer, og John McVie hadde fått et avhengighetsrelatert anfall, som alle ble tilskrevet livsstilen de hadde fått etter deres verdensomspennende suksess.

''Rumours'' besetningen av Fleetwood Mac spilte inn ett album til, deres fjortende studioalbum, ''Tango in the Night'', i 1987. Albumet startet som et Buckingham-soloalbum før det ble et band-prosjekt. Albumet ble deres mest solgte siden ''Rumours'', spesielt i Storbritannia hvor det ble nummer 1 tre ganger året etter. Albumet solgte tre millioner eksemplarer i USA og inneholdt flere hits: Christine McVies «Everywhere» og «Little Lies» («Little Lies» ble skrevet sammen med McVies nye ektemann Eddy Quintela), Sandy Stewart og Nicks «Seven Wonders», og Buckinghams «Big Love». «Family Man» (Buckingham og Richard Dashut), og «Isn't It Midnight» (Christine McVie), ble også gitt ut som singler, med mindre suksess. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tango in the Night – Fleetwood Mac {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/tango-in-the-night-mw0000189877|språk=en|besøksdato=2021-04-27}}</ref>