Redigerer
Fløibanen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Vognene == Gjennom årene har det vært fem generasjoner med vogner, den siste generasjon stod ferdig [[22. april]] [[2022]]. De ble opprinnelig bare kalt ''Vogn nr 1'' (kjører i høyre/syd krysningsspor) og ''Vogn nr 2'' (kjører i venstre/nord krysningsspor), som fikk henholdsvis sin blå og røde farve tidlig på 1950-tallet. Farvene er beholdt på senere generasjoner, og de nye vognene fikk passende nok navnene ''Blåmann'' og ''Rødhette''. Disse er forøvrig spesialdesignet for Fløibanen med en moderne og samtidig klassisk utforming med bedre komfort og større glassflater for å gi passasjerene enda bedre utsikt<ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rEypxA/naa-er-de-nye-floeibanevognene-paa-plass-i-bergen</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/z71nwv/fredag-aapnet-nyoppussede-floeibanen-etter-aa-ha-vaert-stengt-et-halvt-aar|tittel=Nye Fløibanen: Dette har endret seg siden du tok den sist|besøksdato=2022-04-01|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>. {| class="wikitable" |- ! Tidspunkt !! Kapasitet !! Navn !! Kjørehastighet !! Understell !! Vognkasse |- | 15. jan. 1918 || 65 pass. || Vogn nr 1 (blå) og Vogn nr 2 (rød) || 2,0 m/s || Maschinenfabrik Esslingen || Maschinenfabrik Esslingen |- | 17. mars 1954 || 75 pass. || Vogn nr 1 (blå) og Vogn nr 2 (rød) || 3,3 m/s || von Roll, Sveits || [[Hønefoss Karosserifabrikk]] |- | 4. des. 1974 || 80 pass. || Vogn nr 1 (blå) og Vogn nr 2 (rød) || 3,3 m/s || von Roll, Sveits || Gangloff, Sveits |- | 15. nov. 2002 || 100 pass.|| Rødhette (01) og Blåmann (02) || 4,0-6,0 m/s || Doppelmayr Tramways Ltd, Sveits || Gangloff, Sveits |- | 22. april 2022 || 120 pass.|| Rødhette (01) og Blåmann (02) || 4,0-7,0 m/s ||Doppelmayr Tramways Ltd, Sveits<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.floyen.no/floibanen/historie|tittel=Fløibanens historie|besøksdato=2023-04-24|språk=nb-NO|verk=www.floyen.no}}</ref>|| CWA, Sveits <ref name=":0" /> |} === Vetrlidsallmenningen === [[Fil:Fløibanestasjonen.JPG|thumb|Nedre Fløibanestasjon på Vetrlidsallmenningen er tegnet av [[Einar Oscar Schou]] {{Byline|Nina Aldin Thune}}]] Nedre stasjon (Sentrum stasjon) på Fløibanen ligger i [[Vetrlidsallmenningen]] (18 [[moh.]]), beliggende 150 meter fra [[Torget (Bergen)|Torget]]. Tidligere var stasjonsbygningen innhyllet i eføy, men det er blitt tatt vekk. Da Fløibanen ble bygget ble det laget en transportbro fra [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og opp til stasjonen for å frakte materiell. === Proms gate === [[Proms gate]] er Fløibanens nederste holdeplass, beliggende på 59 [[moh.]] Stoppestedet blir mest benyttet av befolkningen som bor i [[Strøk i Bergen|strøket]] [[Skansen (Bergen)|Skansen]], og Fløibanen stopper ikke i perioder med mye passasjerer og banen går kontinuerlig. Fløibanen går i tunnel fra Nedre stasjon opp til Proms gate. === Fjellveien === [[Fjellveien (Bergen)|Fjellveien]] er Fløibanens neste holdeplass, beliggende på 114 [[moh.]] Stoppet blir ikke betjent i perioder med mye passasjerer og Fløibanen går kontinuerlig. Når den ene vognen stanser her, stopper den andre vognen på Skansemyren. Rett ovenfor stoppestedet begynner krysningssporet, hvor de to vognene passerer hverandre på vei opp eller ned. Det er alltid Blåmann som benytter høyre/syd krysningsspor og Rødhette som benytter venstre/nord krysningsspor. For å få riktig fine bilder av de to vognene ved siden av hverandre, lønner det seg å gå de få metrene opp Skansemyrsveien fra Fjellveien. Fjellveien er en av de mest kjente turveiene i Bergen og mange bergensere går søndagsturer her. Fjellveien er i dag 4632 meter lang, går fra [[Munkebotn]] i nord til [[Bellevue (Bergen)|Bellevue]] i sør. Steder underveis er [[Stoltzekleiven]], [[Christinegård]], [[lysthus]]et [[Mon Plaisir]] med sine [[joniske søyler]], [[Mulesvingen]], [[Breistølen]], Tippetue, «Hesten trenger hvile» og Fløibanestoppet i Fjellveien. Fjellveien ble laget av [[Bergens Skog- og Træplantingsselskap]] med [[Ole Irgens (politiker)|Ole Irgens]] i spissen. Strekningen mellom [[Mulen]] og [[Forskjønnelsen]] ble anlagt i [[1879]]–[[1882]], Forskjønnelsen til Bellevue [[1890]]–[[1894]]. Så fulgte strekningen Mulen til [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] [[1901]]–[[1906]]. === Skansemyren === [[Skansemyren]] er Fløibanens øverste holdeplass, beliggende på 180 [[moh.]] Stoppestedet ligger ved veikrysset mellom [[Fløyveien (Bergen)|Fløyveien]], [[Fløysvingene]] og Nordre Skansemyren og blir mest brukt for de som bor der, og om vinteren blir det brukt for de som aker og går på ski. I likhet med de øvrige stoppestedene, blir den ikke betjent i perioder med mye passasjerer og Fløibanen går kontinuerlig. Når den ene vognen stanser her, stopper den andre vognen i Fjellveien. Mellom Skansemyren og Øvre stasjon er det ytterligere et stoppested, men uten på- og avstigning, ettersom den ene vognen må vente der om den andre vognen stanser i [[Proms gate]]. Området Skansemyren er kjent for [[Skansemyren idrettsplass]] med mange forskjellige og ulike treningsaktiviteter som aktivt blir brukt av [[bergenser]]ne. Det populære løpet, Tinestafetten blir arrangert her hvert år. Skansemyren har mange boliger og leiligheter. Det er mange veier opp, både fra nord og fra sør, samt en del mindre veier i alle retninger. Ved idrettsplassen er det en asfaltert vei med bom som fører opp til sørsiden av [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]] som blir brukt for folk som velger å gå opp til [[Fløien stasjon]]. Det er ikke lov å kjøre opp, med unntak av Fløibanen A/S som bruker veien til å frakte ting. I tillegg bruker turgåere noen veier som går opp og ned fra [[Fløyen (Bergen)|Fløyen]] og Bergen sentrum forbi Skansemyren. Sagbruket Sagen ligger nedenfor Skansemyren på veien som heter Fløyveien nedenfor Fløysvingene. === Fløien stasjon === [[Fil:Floeibanen-2021.jpg|right|thumb|Fløien stasjon sett fra Strandkaien]] [[Fløien stasjon]] (øvre stasjon) er endestasjon på Fløibanen, beliggende på 320 [[moh.]] I forbindelse med at hele anlegget ble pusset for 46 millioner kroner i 2002 ble det bygget nytt utsiktsplatå som ofte blir kalt Fløytrappene. Det er en bred trapp som går fra stasjonen til [[Fløien Folkerestaurant]] i forskjellige nivåer, og der turistene tidligere stoppet opp utenfor utgangen beveger de seg nå utover. Det er utallige turveier som går rundt området, men bare en bilvei.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:5°Ø
Kategori:60°N
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon