Redigerer Fjell festning (avsnitt)

=== Tekniske data ===
[[Fil:Gneisenau-3.jpg|thumb|right|28 cm SK/C34 - plate for beregning av drivladning fra tilsvarende kanon som fremdeles står igjen på Austrått fort.{{Byline|Lars Erik Brattås|2004}}]]
[[Fil:Sk c 34 munitionsaufzug.jpg|thumb|right|En teknisk tegning av ammunisjonsheisen til tårnet på Fjell Festning. Tegningen viser hvorledes granatene ble heist opp fra bunnivå i sjakten, og ble lagt i lademekanismen. Kanonløpene måtte stilles til 2° elevasjon for omlading, ellers kunne ikke granaten bli lagt i kanonløpet.]]
Batteriet stakk 17 meter rett ned i jorden. Siden dette originalt var B-tårnet fra «Gneisenau», var B-tårnet (kalt Bruno) høyere enn A-tårnet (Anton). På tyske skip benevnes kanoner, sett forfra, A–B–C–D og så videre, selv om kanontårnet skulle være plassert akterut. Andre nasjoner benytter ofte A–B–C forut, mens de aktre benevnes X–Y–Z. B-tårnet er dermed tårn nummer to forfra, og lå høyere enn A-tårnet for å kunne rotere fritt og skyte over dette. Kanonløpene var 15,42 meter lange, og tårnets totale lengde var 21,72 meter.<ref name="navweaps">{{Kilde www
 |url=http://www.navweaps.com/Weapons/WNGER_11-545_skc34.htm
 |tittel=German 28 cm/54.5 (11") SK C/34 
 |besøksdato=2008-12-21
 |forfatter=Tony DiGiulian
 |utgiver=navweaps.com
 |dato=2006-10-13
}}</ref>

Spesifikasjoner for selve kanonene, samt kanontårnet (panserverdiene er medregnet ekstra panser montert i ettertid): 
{| class="wikitable"
|-
! '''Kanonen'''
! ''' 28&nbsp;cm Schnell-Lade-Kanone, Constructionsjahr 1934'''<br /> («28 cm [[Hurtigskytende kanon]] konstruksjonsår 1934»)
|-
| Brukt på
| På slagkryssere, «Gneisenau» og «Scharnhorst»
|-
| Konstruktør
| [[Krupp]]
|-
| Konstruksjonsår
| 1934
|- 
| Ferdigbygget
| 1938
|- 
| Kaliber
| 28,3 [[centimeter|cm]] (283 [[millimeter|mm]])
|-
| Lengde på løp
| 17 [[meter|m]] (enkelte kilder oppgir 15,42 m)
|-
| Riflelengde
(antall meter av løpet som var riflet)
| 11,725 m (11725&nbsp;mm)
|-
| Vekt (kun rør, men med kilemekanisme)
| 53 500 [[kilogram|kg]] (53,5 [[tonn]])
|-
| Vekt (inkludert krybbe)
| 72 000&nbsp;kg (72 tonn)
|-
| Maks elevasjon
| 40°
|- 
| Minimum elevasjon (plongering)
| ÷8° (÷9 for B-tårnet, altså det på Fjell)<ref name="navweaps" />
|- 
| Rekkevidde (med maksimum drivladning)
| 40 930 m (40,93 [[kilometer|km]])
|- 
! '''Pansertårnet'''
! ''' Drehscheibenlafette, Constructionsjahr 1934''' <br />(«Dreieskivelavett, konstruert 1934»)
|-
| Vekt (omtrentlig)
| 1000 tonn (med plattformer, kulelager osv.)
|-
| Høyde (medregnet plattformer under bakkenivå)
| 17 meter
|-
| Tårnets totale lengde
| 21,72 m 
|-
| Avstand mellom kanonløp
| 1,76 m 
|-
| Pansring, foran og topp
| 70&nbsp;cm (700&nbsp;mm)
|-
| Pansring, side
| 25&nbsp;cm (250&nbsp;mm)
|-
| Omdreiningshastighet (motor)
| 8° per sekund
|- 
| Elevasjonshastighet (motor)
| 7,2° per sekund
|- 
|}

Kanontårnet kunne dreies +/- 150°, og kanonløpene kunne rettes i høyde fra ÷8° til +40°. Kanonens rekkevidde var ca. 41&nbsp;000 meter,<ref name="navweaps" /> men dette er med maksimal drivladning krutt. På disse kanonen var drivladning og granat adskilt og ikke samlet i en [[Patron (ammunisjon)|patron]] som er vanlig på hurtigskytende kanoner med mindre kaliber. Drivladningen var pakket som en [[kardus]]. Ved skyting kunne en dermed velge den nærmeste kardusstørrelse som passet til aktuell granattype og avstand. Med normal drivladning hadde kanonene en rekkevidde på 37&nbsp;500 meter.

Kanonen ble som tidligere nevnt prøveskutt første gang den 12. juli 1943: I tyske rapporter står det å lese at en skjøt tre granater med hvert rør, altså til sammen ni skudd. Alt later til å ha gått etter planen.

[[Fil:Sk c 34 magnet umlader.jpg|thumb|right|«Magnetumlader für SK C/34» - en tegning av lademekanismen til kanonene.]]

Hvert kanonrør kunne levere 2-3 granater i minuttet. Granatene ble hydraulisk ladet i løpet, og de ble heist opp i kanontårnet via en mekanisk heis. Kanonløpene kunne lades uansett hvilken horisontal vinkel kanontårnet var vridd i, men kanonløpene måtte ha 2° elevasjon under lading. Kanonløpene var helt uavhengige av hverandre når det gjaldt elevasjon – det vil si at man ikke måtte bruke alle tre løpene på en gang, men kunne skyte med for eksempel bare ett løp. Man kunne også avfyre alle løpene samtidig, selv om det her var lagt inn en kort forsinkelse; Dette var mest sannsynlig for å dempe den enorme rekylen fra avfyringen, men hindret samtidig granatene i å kollidere i luften. Utgangshastigheten var rundt 900–1000 meter per sekund, avhengig av granattypen og drivladningen. Granatene som ble skutt ut veide 315–330 kilo. Den maksimale drivladningen var på 115&nbsp;kg krutt, men kunne altså reduseres. En kan her legge til at forventet levetid til hvert løp var 300 avfyringer – altså regnet man med at kanonløpet var utslitt etter at 300 granater hadde passert gjennom det.

Det fantes tre typer granater, to typer sprenggranater og én type pansergranater. Sprenggranatene var 315 kilo tunge, og fylt med sprengstoff, og hadde utløser enten i tuppen (benevnt HE L/4,5) eller i bunnen (benevnt HE L/4,4). Dette betød at granaten enten eksploderte umiddelbart ved anslag, eller like etter anslag. Pansergranatene veide 330 kilo, og hadde en sterk panserbrytende enhet, spiss, som var designet for å slå gjennom skipssider og panser generelt. Pansergranatene ble benevnt APC L/4,4.

Se tabellen under for spesifikasjoner for de forskjellige granattypene<ref name="navweaps" />.
{| class="wikitable"
|-
! Hva
! HE L/4,4 (HochEksplosiv, bunnutløser)
! HE L/4,5 (HochEksplosiv, tupputløser)
! APC L/4,4 (Pansergranat)
|-
|Vekt
| 315&nbsp;kg
| 315&nbsp;kg
| 330&nbsp;kg
|-
|Sprenglegeme
| 16&nbsp;kg
| 21,8&nbsp;kg
| 7,84&nbsp;kg
|-
| Lengde
| 124,5&nbsp;cm
| 127,3&nbsp;cm
| 124,5&nbsp;cm
|}