Redigerer Filosofi på 1600-tallet (avsnitt)

=== Francis Bacon ===
* ''Se hovedartikkel: Francis Bacon''

[[File:Francis Bacon, Viscount St Alban from NPG (2).jpg|thumb|Francis Bacon]]
[[Francis Bacon]] var vitenskapens herold og en forløper for den britiske empirismen. Han var den første som tydelig så behovet for en vitenskapelig metode for vitenskapelig framvekst og dessuten de fordeler i form av teknologi som kunne komme om samfunnet satset på vitenskapelig vekst. Han var den første som aktivt jobber for å skape en vitenskapsteori.

I vitenskapteoretiske forskning er man enig om at Bacon ikke selv ga noen betydelige bidrag til vitenskap. Han var faktiske en ganske dårlig vitenskapsmann, men han ga viktige bidrag til vitenskapsteori via sin beskrivning av vitenskapelig metode. Det finnes selv de som mener at Bacons fremste bidrag var med sin begavelse med pennen og således overtalte og trakk med seg andre til [[den vitenskapelige revolusjonen]] og på dette viset var Bacons bidrag heller som entusiasten for vitenskapen enn som den faktiske vitenskapsmannen.<ref>Losee, John (1993): ''An Historical Introdution to the Philosophy of Science'', 3. utg. Oxford University Press. ss 107</ref>

Bacon brøt med middelalderens [[dogmatisme]] og krevde at filosofien hadde sin basis på erfaringen gjennom vitenskapelig induksjon. Vitenskapens oppgave så først og fremst i å beherske naturen ved å lære og kjenne dens lover og deretter å kunne gripe inn i naturforløpet. «Kunnskap er makt», og «naturen beherskes gjennom at man lytter til den». Derfor måtte forskeren kvitte seg med sine fordommer, «idolene» (gudebilder eller avgudsdyrkelser).

Bacon utskilte fire «ideoler»:
* ''Idola tribus'', slektens idol, tendensen til å se naturen som analog med menneskene ([[antropomorfisme]])
* ''Idola specus'', grottens idol (med henvisning til [[Platons hulelignelse|Platons liknelse]] i ''[[Staten (dialog)|Staten]]'' VII), de fordommer som kommer fra individets anlegg, vaner, oppvekst og lignende
* ''Idola fori'', torgets idol, de fordommer som kommer fra menneskelig samvær, særskilt gjennom språkets makt over tanken.
* ''Idola theatri'', den filosofiske tradisjonens villfarelse.

Bacon krevde at vitenskapen anvendte fullstendig [[induksjon]], stille riktige spørsmål til [[natur]]en og i utredningen av hvordan dette skal skje, ga Bacons oppslag som siden ble utviklet til [[John Stuart Mill]]s fire induktive metoder.<ref>[http://folk.ntnu.no/marcustr/exphil/Geniale%20ark/Vitenskapsteori.pdf Aksiomatisk metode, induktivisme og hypotetisk-deduktiv metode]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF); se også Stanley Williams,
Bachelor of Arts: [http://www.bth.se/iem/kss.nsf/(WebFiles)/DAC139FA6A21E9BFC12570AF003D0208/$FILE/Logikk%20for%20Nybegynnere%2005pdf.pdf Vitenskapelig metode: Logikkens prinsipper] {{Wayback|url=http://www.bth.se/iem/kss.nsf/(WebFiles)/DAC139FA6A21E9BFC12570AF003D0208/$FILE/Logikk%20for%20Nybegynnere%2005pdf.pdf |date=20061029010923 }}, (PDF) Queen’s College, Oxford, s. 12</ref>

Til tross for disse gode forslagene sto Bacon i mange henseende fortsatt i sin tids standpunkter. Som middelalderens realiser så han naturens «utspringskilde» i tingens «former», hypostaseringer av deres begrepsmessige oppfattede vesen. Og han forsto ikke den betydning som matematikken hadde for den moderne naturvitenskapen, slik denne allerede på hans tid var blitt grunnlagt av Galilei og andre. Han foraktet skolastikkens [[syllogi]]stiske spissfindigheter og forsto derfor ikke at deduksjon er uomtvistelig også i metoder som baserer seg på induksjon.