Redigerer Filip araberen (avsnitt)

=== Undergang ===
Til tross for festlighetene var det fortsatt problemer i provinsene. Mot slutten av 248 var legionene i [[Pannonia]] og [[Moesia]] fortsatt misfornøyde med resultatet av krigen mot karperne. De gjorde opprør og utropte [[Pacatianus|Tiberius Claudius Pacatianus]] som keiser.<ref name="Meckler" /><ref>Canduci, Alexander (2010): ''Triumph & Tragedy'', s. 69</ref> Den forvirring og uro som dette uløste fristet kvadere og andre germanske stammer til å krysse grensen og herje Pannonia.<ref name="Bowman, pg. 37" /> På samme tid invaderte goterne Moesia og Trakia over grensen ved Donau, og beleiret byen [[Devnya|Marcianopolis]],<ref>Southern, Patricia (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 73</ref> og karperne ble oppmuntret av goterne, og begynte på nytt å angripe Dakia og Moesia.<ref name="Bowman, pg. 37" /> I mellomtiden ledet [[Jotapianus|Marcus Jotapianus]] et annet opprør mot det undertrykkende styret til [[Gaius Julius Priscus|Gaius Priscus]] og den tunge skatteleggingen av de østlige provinsene.<ref>Meckler, Michael L. (1999): ''Philip the Arab''; Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 239; Canduci, Alexander (2010): ''Triumph & Tragedy'', s. 68</ref> To av usurpatorene, Marcus Silbannacus og Sponsianus, er rapportert å ha startet opprør uten større suksess.<ref name="Meckler" />

Overveldet av antallet barbarangrep og innlandske opprør av usurpatorer, tilbød Filip seg å gå av, men senatet besluttet å gi all sin støtte til keiseren og hvor en viss [[Decius|Gaius Messius Quintus Decius]] var den mest høylydte av alle senatorene.<ref name="Southern74">Southern, Patricia (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 74</ref> Filip var så pass imponert over all støttet at han sendte Decius til regionen med en særskilt kommando som omfattet alle provinser i Pannonia og Moesia. Det hadde en tosidig hensikt om både å knuse opprøret til Pacatianus og samtidig ta seg av invasjonene fra barbarene.<ref name="Southern74" />

Selv om Decius klarte å undertrykke opprøret var misnøyen til legionene voksende.<ref name="Potter240" /> Det førte til at våren 249 utropte legionene ved Donau Decius som ny keiser og deretter begynte å marsjere mot Roma.<ref name="Southern74" /> Selv før Decius hadde forlatt regionen, hadde situasjonen for Filip blitt verre. Finansielle vanskeligheter hadde tvunget ham til å degradere myntvalutaen ''antoninianus'' da det brøt ut opprør i provinsen [[Aegyptus]], noe som igjen førte til at forsyningen på hvete i Roma ble forstyrret, og således underminerte ytterligere Filips politiske støtte i hovedstaden.<ref>Bowman, Alan K. (2005): ''The Cambridge Ancient History'', s. 38</ref>

Selv om Decius forsøkte å komme til en form for avtale med Filip,<ref name="Southern74" /> var det tilsynelatende uunngåelig med en militær konfrontasjon. Filips hær møtte Decius' i nærheten av dagens Verona en gang i begynnelsen av september 249. Filips hær besto antagelig av 2 til 3 italienske legioner og [[pretorianergarden]], noe som førte antallet opp i rundt 20 000 menn. Decius' styrker besto av 4 til 6 legioner fra regionen ved Donau, foruten også flere [[kohort]]er (1/20 av legion) med hjelpestyrker og kontingenter av kavalerister, noe som førte til antall på mellom 30 000 til 40 000 menn. Decius fikk en enkel seier og Filip ble drept,<ref name="Potter241">Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 241</ref> enten i kamp eller drept av sine egne soldater som ville innynde seg hos den nye herskeren.<ref name="Meckler" /> Filips 11 år gamle sønn og arving ble antagelig drept sammen med sin far og hans bror Priscus forsvant uten et spor.<ref name="Potter241" />