Redigerer Filip III av Burgund (avsnitt)

== Hoffliv og patron av kunstartene ==
[[Fil:Rogier van der Weyden - Presentation Miniature, Chroniques de Hainaut KBR 9242.jpg|thumb|left|[[Rogier van der Weyden]]s miniatyr fra 1447-1448. Filip er kledt på sitt beste i en ekstravagant chaperon for å bli presentert med Hainaults historie av forfatteren, flankert av sin sønn og [[Nicolas Rolin]].]]Filips hoff kan kun bli beskrevet som ekstravagant. Til tross det blomstrende spissborgerlige kulturen i Burgund som [[hoff]]et holdt tett forbindelse med, dannet Filip og adelskapet som dannet hans nærmeste krets et verdenssyn som var dominert av høvisk ridderlighet. Han frasa seg medlemskap i den engelske [[Hosebåndsordenen]] i [[1422]] ettersom det kunne ha blitt betraktet som forræderi mot den franske konge som var hans føydale overherre. Isteden skapte han i [[1430]] sin egen, [[Ordenen det gylne skinn]], basert på [[ridderne av det runde bord]].<ref>[http://www.chivalricorders.org/orders/other/goldflee.htm The Most Illustrious Order of the Golden Fleece]</ref>

Filip hadde ikke egenkapital og flyttet hoffet mellom ulike steder, det mest urbane var byene [[Brussel]], [[Brugge]] eller [[Lille]]. Han holdt storslåtte fester og andre festivaler og feiringer, og ridderne av hans orden reiste ofte rundt i hans område og deltok i turneringer. I [[1454]] planla Filip et [[korstog]] mot [[Det osmanske rike]], påbegynt ved ''Banquet du Voeu du Faisan'' (''Bankett for fasens ed''), men denne planen ble aldri satt ut i livet. Det er beregnet at perioden fra [[1444]] til [[1446]] brukte han en sum som var tilsvarende til 2 prosent av Burgunds skatteinntekter fra den samme perioden, ''recette génerale'', hos en enkelt [[Italia|italiensk]] handelsmann for [[silke]] og klær innsydd med [[gull]], [[Giovanni di Arrigo Arnolfini]]. Den samme italieneren er avbildet sammen med sin hustru i et berømt portrett av [[Jan van Eyck]].<ref>National Gallery Catalogues: ''The Fifteenth Century Netherlandish Paintings'' av Lorne Campbell, 1998, ISBN 0300077017</ref>

Filips hoff ble betraktet som det mest storslåtte i Europa, og ledende i smak og mote, noe som sannsynligvis bidro til den burgundiske økonomi da luksusprodukter fra Burgund (vanligvis flamske) ble kjøpt av eliten i andre deler av Europa. I løpet av hans regime søkte eksempelvis de rikeste kommisjonærer av illustrerte [[manuskript]]er til Nederlandene framfor for England og Frankrike. Det er beregnet at Filip selv la til seks hundre manuskripter til hans egen samling, noe som gjorde ham til den viktigste patron i perioden.<ref name="KM">Kren, T. & McKendrick, S. (red.) (2003): ''Illuminating the Renaissance - The Triumph of Flemish Manuscript Painting in Europe'', Getty Museum / Royal Academy of Arts, side 68, ISBN 0-89236-703-2</ref>

Filip støttet også andre kunstarter: han bestilte mange [[veggteppe]]r og [[gobelin]]er, noe han foretrakk framfor malerier, juveler og verker fra gullsmeder, og andre kunstverker. Det i løpet av hans regime at kirken i Burgund ble det ledende musikalske senter i Europa med stor aktivitet blant komponister og sangere. [[Gilles Binchois]], [[Robert Morton]], og senere [[Guillaume Dufay]] var de mest berømte komponister på [[1400-tallet]], og de var alle tilknyttet Filips slottskapell.

[[Fil:Rogier van der Weyden (workshop of) - Portrait of Isabella of Portugal.jpg|250px|thumb|right|Isabella av Portugal, maleri av Jan van Eyck]]
I [[1428]] reiste Jan van Eyck til [[Portugal]] for å male kong [[Johan I av Portugal|Johan Is]] datter [[Infanta]] Isabel ([[Isabella av Bayern]]) for Filip som en forberedelse for deres ekteskap (se til høyre). Med hjelp fra erfarne portugisiske skipsbyggere etablerte Filip et skipsverft i [[Brugge]]. [[Roger van der Weyden]] malte hans portrett to ganger, hvor kun kopier har blitt bevart, hvor han bærer kjeden for sin egen orden. Den eneste originale van der Weyden av Filip som er blitt bevart en vakker miniatyr fra et manuskript (se over)<ref name="KM" />. Maleren [[Hugo van der Goes]] fra den flamske skole er kreditert for å ha frambrakt malerier for den kirken hvor Filips begravelse ble holdt.