Redigerer Ferdinand II av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

===Keiser===
Hans håndtering av Böhmen gjorde spørsmålet om Ferdinands valg til keiser kontroversielt. Men det ikke fantes passende motkandidater, etterfulgte han i 1619 sin nevø, [[Matthias av Det tysk-romerske rike|Matthias]], som tysk-romersk keiser, da denne døde uten arvinger.

Han gjenvant makten i Böhmen ved [[slaget ved det hvite berg]] i 1620.<ref>{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/sfz56885.html#ndbcontent|tittel=Ferdinand II. - Deutsche Biographie|besøksdato=2019-02-03|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref> Böhmen ble deretter hardt straffet, og befolkningen fikk valget mellom å utvandre eller vende tilbake til [[katolisisme]]n. Målet var å styrke såvel keisermaktens som katolisismens stilling i det tysk-romerske rike. 

Han var en særdeles mektig keiser, ikke minst i kraft av sine feltherrer [[Johann Tserclaes Tilly]] og [[Albrecht von Wallenstein]]. Ferdinand II var far til [[Ferdinand III]], også han tysk-romersk keiser.

Sin fremgang under krigen utnyttet han til å utrydde protestantene og innskrenke stenderfriheten i arvelandene. Ferdinands planer om sammen med [[Albrecht von Wallenstein]]s tropper å innskrenke keiserens innflytelse, irriterte imidlertid mange av de tyske fyrstene og Frankrike. Dette sammen med [[restitusjonsediktet]] fikk Sverige til å gå i krig mot keiseren. [[Freden i Praha i 1635]] innebar i hovedsak at disse planer ble oppgitt grunnet den overmektige motstanden.

Ferdinand var gift to ganger. Han ble gift med [[Maria Anna von Bayern]] den 23. april 1600, og de fikk syv barn sammen. Den 2. februar 1622 giftet han seg med [[Eleonora Gonzaga]]. De fikk ingen barn sammen. 

Ferdinand var personlig en velvillig, gladlynt, musikkelskende og generøs mann, men han var svak og uten større begavelse.