Redigerer Felix Kersten (avsnitt)

=== Kersten, Himmler, annen verdenskrig ===
I mars 1939 ble han ved [[August Diehn]]s formidler kalt til [[Schutzstaffel|SS]]-høykvarteret i Berlin for å behandle [[Heinrich Himmler]]s magekramper. Uten å ha noen kjente nazistiske sympatier kom han til å virke som SS-lederens personlige massør frem til krigsslutt. Han tilbragte tidliv lenger tid i Himmlers hovedkvarter.<ref>[http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-46394451.html Der Orden unter dem Totenkopf, Die Geschichte der SS (20. Fortsetzung)]</ref>

I oktober 1942 reiste han sammen med Himmler til Roma, der også [[Galeazzo Ciano]] og andre ledende personligheter innen fascistbevegelsen ble hans pasienter.
Under behandlingene av Himmler klarte han å vinne hans tillit og intervenere for gamle venner og pasienter som var blitt fengslet, og fikk flere av dem løslatt eller benådet fra [[dødsstraff]], ifølge egne utsagn blant annet den tidligere nederlandske statsminister [[Hendrikus Colijn]].<ref>{{Harvnb|Kersten|1947|p=22}}</ref> 

Fra 1943 kom Kersten også til å være i lengre perioder i Sverige, som han vel aå ble å betrakte som bosatt i, først etter innbydelse av [[Svenska Tändsticksaktiebolaget]]s administrerende direktør [[Axel Brandin]], etter at Kersten hadde engasjert seg for de såkalte [[Warszawasvenskene]], en gruppe svensker som arbeidet i Polen og som fungerte som kurerer mellom den polske motstandsbevegelse og [[den polske eksilregjering i London]]. Ved sin innflytelse hos Himmler kunne Kersten redde svenskene fra henrettelse. 

[[Didrik Arup Seip]] ble løslatt fra fangenskap i desember 1942, trolig etter at Kersten hadde talt Seips sak hos Himmler.<ref name="Scharffenberg">{{ Kilde bok | forfatter = Scharffenberg, Johan | utgivelsesår = 1958 | tittel = Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945: Trevor-Ropers angrep på Bernadotte | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042301006 | side = }}</ref>

I krigens siste fase (21. april 1945) fikk Kersten i stand et møte mellom Himmler og en representant for den svenske avdeling av [[World Jewish Congress|Den jødiske verdenskongress]], [[Norbert Masur]]. Hendelsen er beskrevet i Masurs bok ''En jude talar med Himmler''.<ref>{{Harvnb|Longerich|2009|p=629}}</ref><ref name="Scharffenberg" /> Himmler gikk med på å løslate cirka 7&nbsp;000 kvinnelige fanger fra [[Ravensbrück]]. Kontakten med Masur kan også ha bidratt til at flere av konsentrasjonsleirene ble forlatt uten kamper.

Den 13. eller 14. juni 1945 fikk Kersten en telefon fra Bernadotte som Kersten slik tolket at det var fare for at han - som finsk borger - snart kunne bli utvist fra Sverige til Finland, og at han deretter måtte regne med å havne i russisk fangenskap på grunn av sin forbindelse til Himmler. I sin nød vendte han seg til den nederlandske baron van Nagell (som tidligere hadde vært Nederlands ambassadør), som engasjerte seg for ham for den svenske utenriksminister [[Christian Günther]]. Den nye svenske regjering avslo Kerstens søknad om svensk statsborgerskap, og Kersten flyttet til Nederland.