Redigerer Felicija Nijolė Sadūnaitė (avsnitt)

===Avslutningen av Den kalde krigen===
Fra 1988 var hun medlem av den litauiske Helsinki-gruppen. Hun utgav bøker om KGBs metoder, og om kampen for de troendes rettigheter i Litauen. På engelsk utkom hennes ''A Radiance in the [[Gulag]]'', som beskrev også hennes personlige erfaringer.<ref>[http://www.firstthings.com/onthesquare/2013/09/in-the-land-of-crosses "In the Land of Crosses" from the September 2013 "First Things"]</ref><ref>[http://articles.latimes.com/1988-01-17/books/bk-36735_1_nijole-sadunaite A review of "A Radiance in the Gulag" in the January 17, 1988 LA Times]</ref>

Hun ble rehabilitert av [[Sovjetunionen]]s høyesterett den 19. desember 1989 (sammen med jesuittpater [[Sigitas Tamkevičius]] som senere ble erkebiskop og kardinal) etter anmodning fra verdenssamfunnet og USAs president [[Ronald Reagan]]. I 1989 grunnla hun sammen med andre den litauiske katolske kvinneforeningen ''Caritas''. I 1989-90 holdt han foredrag om Litauen i Europa og USA. 

Hun fortsatte sitt virke med å engasjere seg i veldedighetsarbeide og forsvar av menneskerettighetene.

I 2018 mottok Sadūnaitė [[Litauens frihetspris]].<ref>{{Cite web|url = https://lietuvosdiena.lrytas.lt/aktualijos/2018/01/13/news/nijolei-sadunaitei-iteikta-laisves-premija-4225837/|title = Disidentei Nijolei Sadūnaitei įteikta Laisvės premija|date = 13. januar 2018|access-date = 2023-03-11|archive-date = 2018-06-20|archive-url = https://web.archive.org/web/20180620102033/https://lietuvosdiena.lrytas.lt/aktualijos/2018/01/13/news/nijolei-sadunaitei-iteikta-laisves-premija-4225837/|url-status = yes}}</ref> Hun var den første kvinne noensinne til å motta denne utmerkelsen.

Hun døde [[Påskedag]] 31. mars 2024, i en alder av 85 år.<ref>{{Cite web |date=2024-03-31 |title=Mirė disidentė, vienuolė Sadūnaitė |url=https://www.lrt.lt/naujienos/lietuvoje/2/2239429/mire-disidente-vienuole-sadunaite |access-date=2024-03-31 |website=lrt.lt |language=lt}}</ref>