Redigerer Fayyum-portrettene (avsnitt)

=== Tidlig på 1800-tallet: Samlere ===
Selv om interessen i antikkens Egypt har gradvis økt etter denne tiden, dukket det ikke opp flere portretter før på tidlig på [[1800-tallet]]. Opphavet til de første nyere funnene er uklart, men de kan ha kommet fra Saqqara, eller kanskje fra [[Teben (Egypt)|Teben]]. I [[1820]] skaffet en baron Minotuli flere mumieportretter for en tysk samler, men de ble en del av en hel skipslast av egyptiske kulturgjenstander som sank i [[Nordsjøen]]. I [[1827]] brakte Léon de Laborde med seg to portretter, antagelig funnet i Memfis, til Europa, en av dem kan bli sett i [[Louvre]] i [[Paris]], det andre i [[British Museum]]. [[Ippolito Rosellini]], et medlem av [[Jean-François Champollion]]s Egyptekspedisjon i [[1828]]&ndash;[[1829]] brakte med seg ytterligere et portrett til [[Firenze]]. Det er så likt Labordes utgave at det antagelig kom fra samme kilde<ref name="Borg 10" />. I løpet av [[1820-tallet]] sendte den britiske generalkonsulen i Egypt, [[Henry Salt]], flere portretter til Paris og [[London]]. Noen av dem ble lenge betraktet å være portretter av den thebiske herskerfamilien Pollios Soter, en historisk figur kjent fra skriftlige kilder, men det viste seg senere å være ukorrekt<ref name="Borg 10" />.

[[Fil:Fayum-35.jpg|thumb|Den eneste prøven av Gayets mumieportrett fra Antinoopolis hvor den arkeologiske informasjonen er tilgjengelig. Det meget forgylte portrettet ble funnet vinteren 1905-1906 og solgt til Berlin året etter. I dag utstilt på Det egyptiske museum i Berlin.]]
Atter en gang gikk det en lengre periode før nye mumieportretter ble oppdaget. I [[1887]] hørte Daniel Marie Fouquet om oppdagelsen av tallrike mumier med portretter i en hule. Han dro av sted for å undersøke dem noen dager senere, men kom for sent da de som hadde funnet dem hadde brukt de malte platene som oppfyringsved i løpet av tre kalde ørkennetter. Fouquet satt igjen med kun to av hva som opprinnelig hadde vært femti portretter. Mens den nøyaktige lokaliteten av dette funnet er uklar, er den mest sannsynlige kilden er-Rubayat<ref name="Borg 10" />.

Ved dette stedet, ikke lenge etter Fouquets besøk, fant en kunsthandler fra [[Venezia]], Theodor Graf, flere bilder som han forsøkte å selge mest mulig kostbart. Han engasjerte den berømte egyptologen [[Georg Ebers]] i [[Leipzig]] til å publisere hans funn. Han produserte en presentasjonsfolder for å reklamere for sine funn over hele Europa. Selv om lite er kjent om funnenes arkeologiske sammenheng, gikk Graf så langt som å tilskrive portrettene til kjente faraoer fra [[Ptolemeerdynastiet]] via analogier til andre kunstverker, hovedsakelig myntportretter. Ingen av disse tilknytningene var spesielt godt argumentert eller overbevisende, men det skaffet ham stor oppmerksomhet, ikke minst fordi han skaffet seg støtte fra velkjente forskere som blant annet [[Rudolf Virchow]]. Som et resultat av dette fikk mumieportrettene stor oppmerksomhet.<ref>Borg, Barbara (1998): «Der zierlichste Anblick der Welt ...». ''Ägyptische Porträtmumien'', Mainz, sidene 13f., 34ff.</ref> På slutten av 1800-tallet hadde deres spesielle [[estetikk]] blitt meget ettertraktet som samlingsobjekter, distribuert på den globale kunsthandelen.