Redigerer Fantastisk litteratur (avsnitt)

=== Begynnelsen ===
[[Fil:Syrischer Maler um 1310 001.jpg|miniatyr|''Panchatantra'': Uglene brennes til døde av kråkene, syrisk maleri.]]
[[Fil:Tanglewood-tales-7 002.jpg|miniatyr|''Tusen og en natt'', illustrasjon av Virginia Frances Sterrett (1928)]]
[[Fil:Ceridwen.jpg|miniatyr|Walisiske ''[[Mabinogion]]'': Kvinneskikkelsen Keridwen, maleri av Christopher Williams, (1910)]]
Fortellinger som involverer magi og fryktelige uhyrer har eksistert i [[Muntlig litteratur|muntlig form]] før skrevet og trykt litteratur. [[Antikken]]s [[Gresk mytologi|greske og romerske mytologi]] er fylt opp med fantastiske fortellinger og figurer, den best kjente (og kanskje mest relevant til moderne fantastisk litteratur) er de greske verkene til [[Homer]] og de latinske til [[Vergil]].<ref>Grant, John; Clute, John (1999): ''The Encyclopedia of Fantasy'', St. Martin's Press, ISBN 0-312-19869-8, s. 921</ref> Bidragene fra den [[Antikkens Hellas|gresk]]-[[Romerriket|romerske]] verden til den fantastiske litteraturen er omfattende og inkluderer blant følgende opplegg: den utvalgte [[helt]]; heltens reise; den magiske gave donert til vinneren (inkludert maktens ring som i fortellingen om [[Gyges ring|Gyge]], som omtalt i [[Platon]]s filosofiske [[Staten (dialog)|''Staten'']])<ref>Platon: ''Staten'', bok II, 2.359a–2.360d</ref>; profetier og spådommer ([[orakel]]et i [[Delfi]]); fantasimonstre og fryktelige udyr (særlig drager); trollmenn og hekser som kan bruke magi og trolldom.

Platons filosofi fikk en stor innflytelse på fantastisk litteratur generelt. I den [[Kristendom|kristne]] [[Platonisme|platoniske]] tradisjonen<ref>Uebersax, John (2008): [http://www.john-uebersax.com/plato/cp.htm ''Christian Platonism and Christian Neoplatonism'']</ref> virkeligheten av andre verdener (enn denne), og en omfattende struktur over det hele stor [[Metafysikk|metafysisk]] og moralsk betydning, har lånt substans til de fantastiske verdener i moderne verker.<ref>Prickett, Stephen (2005): ''Victorian Fantasy'', Baylor University Press, ISBN 0-253-17461-9, s. 229</ref> Den magiske verden er i stor grad forbundet med den senere gresk-romerske verden.

[[Empedokles]] (ca. 490 – ca. 430 f.Kr.) er den første som sammenstilte alle de fire [[elementene]], eller ''røtter'' som Empedokles selv benevner dem: [[Element|Jord, Vann, Luft og Ild]]. I fantastisk litteratur er de ofte framstilt som personifiseringer av naturens krefter.<ref>Grant, John; Clute, John (1999): ''The Encyclopedia of Fantasy'', s. 313-314</ref> Annet som angikk det magiske inkluderte bruken av mystiske redskaper som hadde særskilt kraft ([[septer]] = [[tryllestav]]); bruken av en sjelden urt eller plante; en gudommelig figur som avslører hemmeligheten til en magisk handling.

[[India]] har en lang tradisjon med fantastiske fortellinger og figurer som er datert tilbake til [[vedisk mytologi]]. [[Fabel|Dyrefablene]] i ''[[Panchatantra]]'' («Fem prinsipper»), som kan være datert tilbake til 200-tallet f.Kr., men er antagelig basert på eldre muntlig tradisjon, «dyrefabler som er like gamle som vi er i stand til å forestille oss.»<ref>Lessing, Doris (1999): [http://www.i-c-r.org.uk/publications/monographarchive/Monograph36.pdf ''Problems, Myths and Stories''] {{Wayback|url=http://www.i-c-r.org.uk/publications/monographarchive/Monograph36.pdf |date=20160509185027 }} (PDF), London: Institute for Cultural Research Monograph Series, '''36''', s. 13,</ref> Denne tradisjonen synes å ha hatt bred innflytelse, også vestover til Midtøsten og Europa. ''Panchatantra'' benyttet en rekke fabler og magiske fortellinger med dyr i hovedrollene for å illustrere indiske prinsipper om politisk lære (datidens [[statsvitenskap]]). Menneskelignende, snakkede dyr har blitt vanlig kjennetegn på moderne fantastisk litteratur.<ref>Matthews, Richard (2002): ''Fantasy: The Liberation of Imagination'', Routledge. ISBN 0-415-93890-2, s. 8-10</ref> ''[[Baital Pachisi]]'' en indisk samling med fantastiske fortellinger innenfor en rammefortelling, er det litterære grepet som synes indirekte å ha inspirert ''[[Det gyldne esel]]'' som ble skrevet av [[Lucius Apuleius Platonicus|Apuleius]] på 200-tallet e.Kr., og som kulminerte med ''[[Tusen og en natt]]'', en samling av arabiske eventyr og fantastiske fortellinger fra middelalderen. I samme litterære tradisjon befant [[Giovanni Boccaccio]] seg med da han i 1350-årene forfattet og utga ''[[Dekameronen]]'', en samling med hundre fortellinger av til dels erotisk tilsnitt innenfor en rammefortelling. En annen italiensk samling av fantastiske fortellinger av ulikt slag, ''[[Pentamerone]]'', av [[Giambattista Basile]] (1634,1636), var i sitt vesen eventyrfortellinger, samlet og bearbeidet av forfatteren (og hans søster). Fortellingenes stil er barokke og med utstrakt bruk av metaforer.<ref>Croce, Benedetto (2001): «The Fantastic Accomplishment of Giambattista Basile and His Tale of Tales» i: Zipes, Jack: ''The Great Fairy Tale Tradition: From Straparola and Basile to the Brothers Grimm''. New York: W W Norton. ISBN 978-0-393-97636-6, s. 881.</ref>

Den [[norrøn]]e [[sagalitteraturen]], som hadde opphav i den muntlige tradisjonen, blant annet skadekvad, kom til å påvirke den tyske [[romantikken]] og sammenfalt med [[Weimarklassisismen]] på slutten av 1700-tallet, men påvirket også [[William Morris]] og senere [[J.R.R. Tolkien]].<ref>Grant, John; Clute, John (1999): ''The Encyclopedia of Fantasy'', s. 692</ref> Det [[Angelsaksere|angelsaksiske]] episke diktet ''[[Beowulf]]'' fra rundt 800, fikk en dyp innflytelse på den senere fantastiske litteraturen. Diktet forteller om heltens kamp mot det store uhyret Grendel og uhyrets mor. Selv om diktet var ukjent i århundret og således ikke videreutviklet i middelalderens legender og romanser, har flere moderne forfattere innen sjangeren forsøkt å gjenfortelle historien, blant annet [[John Gardner]]s ''Grendel'' (1971).<ref>Gardner, John (1971): ''Grendel''. New York: Ballantine Books. ISBN 0-345-27509-8.</ref><ref>Grant, John; Clute, John (1999): ''The Encyclopedia of Fantasy'', s. 107</ref>

[[Keltisk mytologi|Keltisk folkeminne]] og legender har vært en inspirasjon for mange moderne verker innen fantastisk litteratur.<ref name="Grant_275">Grant, John; Clute, John (1999): ''The Encyclopedia of Fantasy'', s. 275</ref> Den walisiske tradisjonen har vært særlig innflytelsesrik grunnet dens forbindelse til mytene om [[kong Arthur]] og dens samling i et enkelt verk, eposet ''[[Mabinogion]]''.<ref name="Grant_275"/> En kjent gjenfortelling ble gjort av den amerikanske forfatteren Evangeline Walton i fire romaner mellom 1970 og 1974.<ref>Moorcock, Michael (2004): ''Wizardry & Wild Romance: A Study of Epic Fantasy'', ISBN 1-932265-07-4, s. 101</ref> Den irske [[Ulster-syklusen]] og [[Fenian-syklusen]] har også gitt mange fortellinger og temaer til moderne fantastisk litteratur.<ref name="Grant_275"/> Den største innflytelsen har imidlertid vært indirekte ved å være en betydelig kilde for den arthurianske syklus av ridderromanser, det vil si middelalderens [[Høvisk litteratur|høviske litteratur]] i form av [[britiske emner]] (''Matière de Bretagne''). Selv om emnet ble tungt omarbeidet av forfattere, utviklet disse romansene seg meget da de gjorde seg uavhengige av de opprinnelige keltiske folkeminnene, og ble et viktig stadium i utviklingen av den moderne fantastiske litteratur.<ref>Manlove, Colin (1992): ''Christian Fantasy: from 1200 to the Present'', University of Notre Dame Press, ISBN 0-268-00790-X, s. 12</ref>