Redigerer Falsk nyhet (avsnitt)

== Historiske eksempler ==
[[Fil:The fin de siècle newspaper proprietor (cropped).jpg|thumb|Utsnitt av en større [[satirisk]] [[avistegning]] av [[Frederick Burr Opper]] gjengitt i det amerikanske vittighetsmagasinet ''[[Puck (magasin)|Puck]]'' 1894 som viser [[journalist]]er som bidrar med ''humbug news'' («lure-nyheter»), ''fake news'' («falske nyheter»),  og ''cheap sensations'' («billige sensasjoner») for at aviskongene skal tjene penger. Begrepet «[[den gule presse]]n» oppstod i USA på 1890-tallet og beskriver løssalgsaviser som spekulerer kommersielt i store overskrifter, sensasjon]er, [[skandale]]r og useriøst stoff.]]
[[Fil:Enemy Activities - Propaganda - GERMAN PROPAGANDA DROPPED over American lines in Sept. 1918. Page 1. - NARA - 55249807.jpg|thumb|Falske nyheter kan spre [[løgn]]er og rykter (publisere udokumenterte påstander), holde tilbake opplysninger og vinkle nyhetssaker for å oppnå økonomiske eller ideologiske mål og påvirke politiske meninger. [[Svart propaganda]] er [[propaganda]] der avsenderen for budskapet er falsk, for eksempel «informasjon» rettet mot en fremmed befolkning i en fiendemakt utformet som om opplysningene kom fra fiendemakten selv. Eksemplet over viser en tysk propgandaavis på engelsk fra [[første verdenskrig]] der utgiveren er nokså uklar. Innholdet retter seg direkte mot [[USA under første verdenskrig|amerikanske soldater i krigen]] og kan gi inntrykk av å være fra amerikanske [[pasifist]]er og krigsmotstandere, ikke fra militærstrategene i [[Det tyske keiserrike]]. Siden 1900-tallet har det vært en rekke «nyhetskanaler» som retter seg mot ulike grupper i «fiendeland» gjennom papirutgivelser, radiosendinger og internettvideoer. Avsenderne kan ha vært åpne, men også mer eller mindre skjulte eller falske.{{byline|}}]]

Rundt 1200 år [[før Kristus]] spredte [[Ramses II]] bilder av sin store seier over [[hettittene]] i [[slaget ved Kadesj]], en seier som er høyst tvilsom. Octavian, som senere ble keiser [[Augustus]], fremstilte sin rival [[Marcus Antonius]] som om han var i [[Kleopatra]]s makt, og satte folket opp mot Antonius.<ref>{{Kilde avis|tittel=The fake news that sealed the fate of Antony and Cleopatra|avis=The Conversation|url=http://theconversation.com/the-fake-news-that-sealed-the-fate-of-antony-and-cleopatra-71287|besøksdato=2018-05-01|etternavn=MacDonald|fornavn=Eve|språk=en}}</ref>

I Italia i 1475 ble jøder anklaget for å ha bortført og drukket blodet til en kristen gutt kalt Simonino. Før historien ble tilbakevist, var 15 jøder drept.<ref name="politico">[http://www.politico.com/magazine/story/2016/12/fake-news-history-long-violent-214535 The Long and Brutal History of Fake News], Jacob Soll</ref>

Opplysningstiden klarte ikke å stoppe strømmen av falske nyheter. I 1761 ble Marc-Antoine Calas funnet død, og katolske aktivister spredte historien om at han var drept av sin far for å ha konvertert til katolisismen. Faren [[Jean Calas]] ble dømt og offentlig torturert. [[Voltaire]] brukte saken for å vise hvor absurd det var å anklage faren for å ha drept ham, og økte motstanden mot falske nyheter, tortur og dødsstraff.<ref name="politico" />

I 1835 publiserte ''[[The Sun (New York)|New York Sun]]'' seks artikler om at det fantes en sivilisasjon på månen, basert på påståtte observasjoner av [[John Herschel]]. Nyhetsserien ble svært populær og gjorde avisen lønnsom. Historien regnes i dag som tidlig [[science fiction]].<ref>{{Kilde avis|tittel=The Great Moon Hoax Was Simply a Sign of Its Time|avis=Smithsonian|url=https://www.smithsonianmag.com/smithsonian-institution/great-moon-hoax-was-simply-sign-its-time-180955761/|besøksdato=2018-05-01|etternavn=Zielinski|fornavn=Sarah|språk=en}}</ref>

Under første verdenskrig ble det spredt propaganda om at tyskerne laget såpe av likene til falne soldater, en myte som har overlevd i noen miljøer frem til i dag.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/romania-vil-smelte-dem-til-sape/60219471 Romania vil smelte dem til såpe], Eiliv Frich Flydal</ref>

[[Orson Welles]]' radiodramatisering av ''[[The War of the Worlds]]'' i 1938 skapte store overskrifter i avisene, og stykket ble sagt å ha spredt panikk og frykt, hva som i realiteten ikke var tilfelle. Avisredaktører anklaget radio for å være et umodent medium, og den uriktige myten om masse-frykt ble forsterket.<ref>{{Kilde avis|tittel=The myth of the War of the Worlds panic|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/magazine-15470903|besøksdato=2018-05-01|etternavn=Campbell|fornavn=Professor W. Joseph|dato=2011-10-30|språk=en-GB}}</ref> Ikke desto mindre gjenga [[Dagbladet]]s medarbeider Jan Ingar Thon i 2017 historien om massepanikk som om den var faktisk, og betegnet Welles' oppsetning – ikke den feilaktige omtalen – som «fake news».<ref>{{kilde www
| url=https://www.dagbladet.no/tema/han-skremte-vettet-av-usa-med-tidenes-storste-halloween-spok/68828434
| tittel=Han skremte vettet av USA med tidenes største Halloween-spøk
| dato=29. oktober 2017
| besøksdato=29. oktober 2017
| forfatter=Jan Ingar Thon
| utgiver=[[Dagbladet]]
}}</ref>