Redigerer Falkoneri (avsnitt)

===Falkefangst i Norge===
[[Fil:Flying falcon.jpg|thumb|Flyvende jaktfalk]]

Falkefangst er kunsten å fange rovfugler til bruk i jakt.

Da [[Håkon Sigurdsson|Håkon Jarl]] skulle betale danskekongen [[Harald Blåtann]] for den delen av Norge han hadde overtatt, forteller [[Snorre Sturlason]] at jarlen betalte 100 [[mark (myntenhet)|mark]] [[gull]] og 60 [[falk]]er eller [[Haukefamilien|hauk]]er i skatt. Det viser at det foregikk organisert fangst i Norge senest på slutten av [[900-tallet]], og at Harald Blåtann visste å verdsette fangsten.

To [[hønsehauk]]er i [[Gokstadhaugen]] viser at rovfuglfangst var etablert i Norge tidlig på 900-tallet. Men man vet ikke hvor langt tilbake i tid fangsten egentlig går eller hvordan den foregikk. Funn av rovfugler i graver fra 400-tallet i Sverige forteller i hvert fall at fangsten er svært gammel i [[Skandinavia]].

[[Gulatingsloven]] regnes å ha sine røtter i sen vikingtid. I den står det:

:''«Kapittel 75,13 No um det bur haukar i utmarki, då skal jordleigaren hava dei, utan hin gjort atterhald. 14. Ingen skal taka annanmanns haukar, utan han vil bøte landnåm for det og føra haukane attende. 15. Men um han tek hauk i bunden i reiret, då er han tjuv, um hin hadde lyst for vitne at han hadde dei bundne.»<ref>Original gammelnorsk i [https://no.wikisource.org/wiki/Den_eldre_Gulatingsloven Gulatingsloven]: ''Nu ef haucar bua i morco. þa scal sa hava er leigðt hever iorð. nema hinn skili undan. Engi scal annars hauca taca. nema landname vili firi böta. oc föra hauca aptr. En ef hann tecr hauc bundinn i reiðri. þa er hann þiofr at. ef hinn hafðe lyst firi vattom at hann hafðe bundna.''</ref>

I [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1200-tallet er kongens rettigheter skjerpet på grunneiers bekostning. Kongen eier nå alle falker i fjellene. Falker som skal selges, må tilbys kongen først. Og kongen kan fritt fange falker på annen manns eiendom.