Redigerer Første kinesisk-japanske krig (avsnitt)

== Ettervirkninger av krigen ==

Maktesløs overfor rekken av nederlag undertegnet Kina den 17. april 1895 en fredsavtale i [[Shimonoseki]] i Japan. I avtalen måtte Kina godta å trekke seg ut av Korea, og avgi en stor del av det østre Mandsjuria; øya [[Taiwan]] ble også overtatt av japanerne. Kinas tap overfor Japan satte fokus på Qingdynastiets manglende evne til å modernisere landet og økte presset for kinesiske reformer. Nederlaget oppmuntret også imperialistiske vestlige krav mot landet; spesielt fra [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[Russland]].

Russland okkuperte Liadonghalvøya (da Kwantunghalvøya) og befestet [[Port Arthur (Kina)|Port Arthur]], på tross av protester fra Kina, Japan og USA; de tre landene var i favør av «[[Den åpne dørs politikk]]» i Mandsjuria.

Historikeren Frank Theiss beretter hvordan den kinesiske diplomaten Li Hongzhang tryglet russerne om å leie området av kineserne, så de ikke skulle miste ansikt i forhandlingene om [[Liadonghalvhøya]]. Han tilføyde at: «Russland samtykket i å leie halvøya, men i virkeligheten var det mer en annektering.» Frankrike og Tyskland tok også fordel av den svekkede kinesiske staten og fikk handel og havnerettigheter kort etter fredsslutningen. [[Shandong]]provinsen var særlig berørt, med dens beliggenhet langs kysten, overfor Port Arthur. [[Qingdao]] ble avgitt til Tyskland i 1897 og [[Weihai]] med omliggende områder kalt Weihaiwei, til Storbritannia i 1898.

I hvor stor grad de vestlige stormaktene følte seg styrket kan avleses av deres reaksjoner på «[[bokseropprøret]]» (1899&ndash;1901), hvor de i kor anklaget den kinesiske regjeringen for opprøret fra den krenkede kinesiske befolkningen. Resultatet var ytterligere ydmykende traktater for det da døende kinesiske imperiet.