Redigerer Fønikia (avsnitt)

== Historie ==
=== Høydepunkt: 1200-800 f.Kr. ===
[[Fil:Hippos 2.jpg|thumb|Fønikisk skip ''(hippos)'' avbildet fra relieff fra palasset til . Relief from the palace of [[Sargon II]] ved [[Dur-Sharrukin]], i dag i [[Louvre]].]]
Den franske historikeren [[Fernand Braudel]] bemerket i boken ''The Perspective of the World'' at Fønikia var et tidlig eksempel på en «verdensøkonomi» omgitt av verdensriker. Høydepunktet for fønikisk kultur og sjømakt var i tiden rundt 1200-800 f.Kr.

Mange av de viktigste fønikiske bosetningene og koloniene hadde blitt etablert lenge før dette: [[Byblos]], [[Tyr]], [[Sidon]], [[Simyra]], [[Arwad|Aradus]], og [[Beirut|Berytos]]. De opptrer alle i ''[[Amarnabrevene]]''. [[Arkeologi]] har identifisert kulturelle elementer av et fønikisk høydepunkt så tidlig som 2000-tallet f.Kr.

Forbundet av uavhengige havnebyer med kontakter Middelhavet rundt, var ideelt for [[handel]] mellom [[Midtøsten]] og [[Levanten]], rike på naturressurser, og resten av [[Antikken|den antikke verden]]. Men i [[Jernalderen|tidlig jernalder]] en gang rundt 1200 f.Kr. brøt en gruppe kalt «[[havfolkene]]» brått fra nord, inntok og raserte [[Oldtidens Egypt|egyptiske]] og [[Hettittene|hettittiske]] byer. I det påfølgende maktvakuumet blomstret en rekke fønikiske byer som betydelige sjøfartsnasjoner. Se hovedartikkel, ''[[Bronsealderens sammenbrudd]]''.

Disse samfunnene hvilte på en tredelt maktbase: kongen; tempelet med [[presteskap]]; og de eldres råd. Byblos var den første bystaten som ble et fremherskende senter hvor fønikerne dominerte handelsrutene langs Middelhavet og [[Rødehavet]]. Det var her den eldste inskripsjonen skrevet med fønikisk alfabet er funnet, på sarkofagen til Ahiram som er datert til ca. 1200 f.Kr.:
[[Fil:Sarcophag of Ahiram inscription.png|800px|Ahirams sarkofag.<ref>[https://ancientblogger.com/the-cursed-sarcophagus-of-ahiram/ Ahirams angivelig [[forbannelse|forbannede]] sarkofag, ''ancientblogger.com</ref>]]
Senere kom bystaten Tyr til makten. Prestekongen (887–856 f.Kr.) styrte Fønikia så langt nord som til Beirut, og deler av Kypros. Kartago ble grunnlagt i 814 f.Kr. under Pygmalion av Tyr (820–774 f.Kr.). Samlingen av bystater som utgjorde Fønikia, ble av utlendinger og fønikere selv kalt Sidonia eller Tyria. Fønikere og kanaanitter ble begge kalt for «sidonianere», eller «tyrianere» da Tyr fikk en dominerende plass.
[[Fil:A naval action during the siege of Tyre by Andre Castaigne (1898-1899).jpg|right|thumb|Marineangrep under beleiring, tegning av [[André Castaigne]], 1888–1889.]]
=== Nedgang: 539–65 f.Kr. ===
[[Kyros den store]] erobret Fønikia i 539 f.Kr. Perserne delte Fønikia inn i fire vasallstater: [[Sidon]], [[Tyr]], [[Arwad|Aradus]], og [[Byblos]]. Til tross for dette blomstret bystatene grunnet sin fordelaktig lokalisering som endepunkt for handelen mellom øst og vest. Flåten ble oppretthold i de persiske kongenes overherredømme. Etter en tid begynte fønikernes innflytelse å minske. Det er sannsynlig at store deler av den fønikiske befolkningen utvandret til Kartago og andre kolonier etter den persiske erobringen. I 350 eller 345 f.Kr. brøt det ut et opprør i Sidon ledet av [[Tennes]], men det ble knust av [[Artaxerxes III av Persia|Artaxerxes III]]. Byens ødeleggelse ble beskrevet av [[Diodorus Siculus]].

[[Aleksander den store]] erobret Tyr i 332 f.Kr. etter [[beleiringen av Tyr|beleiringen av byen]]. Aleksander var uvanlig hard mot Tyrs befolkning. Han henrettet rundt 2000 av de mest framstående av borgerne, men beholdt kongen. Han fikk kontroll over de andre byene med fredelig vis; herskeren av [[Arwad|Aradus]] underkastet seg, kongen av [[Sidon]] ble veltet. Framveksten av [[Hellenisme|hellenistiske]] [[Oldtidens Hellas|Hellas]] førte til grekerne utslettet levningene av Fønikias tidligere dominans over handelsrutene i den østlige delen av Middelhavet. Fønikisk kultur forsvant helt og holdent i dets hjemland. Men Fønikias tidligere koloni [[Kartago]] blomstret i [[Nord-Afrika]]. Byen overvåket gruvedriften av [[jern]] og edelt metall i [[Iberia]] og brukte sin betydelige marine og hærer av [[leiesoldat]]er til å beskytte sine kommersielle interesser. Med Aleksanders død i 323 f.Kr. ble hans rike fragmentert i flere deler. Kartago vokste til å bli den nye stormakten rundt Middelhavet. Kun den nye makten [[Roma]] i [[Italia]] sto i vegen. I tre påfølgende kriger bukket Kartago til sist under i 146 f.Kr. og ble jevnet med jorden.

Etter Aleksander ble det fønikiske hjemlandet kontrollert av en rekke hellenistiske herskere: [[Laomedon av Mytilene|Laomedon]] (323 f.Kr.), [[Ptolemaios I av Egypt]] (320 f.Kr.), [[Antigonos II Gonatas]] (315 f.Kr.), [[Demetrios Poliorketes]] (301 f.Kr.), og [[Selevkos I Nikator]] (296 f.Kr.). Mellom 286 og 197 f.Kr. falt Fønikia, unntatt [[Arwad|Aradus]], falt inn under de greske faraoene i Egypt som installerte høyprester av Astarte som vasallkonger i Sidon (Eshmunazar I, Tabnit, Eshmunazar II).

I 197 f.Kr. ble Fønikia med [[Syria]] underkastet mot [[Selevkidriket]]. Hele regionen ble økende [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenisert]], skjønt Tyr ble selvstyrt i 126 f.Kr., fulgt av Sidon i 111 f.Kr. Syria og deretter Fønikia ble erobret av kong [[Tigranes I av Armenia|Tigranes den store]] av [[Armenia]] fra 82 til 69 f.Kr. da Tigranes ble beseiret av romerske [[Lucullus]]. I 65 f.Kr. la [[Pompeius]] hele området inn under Romerriket som en del av den romerske provinsen Syria.