Redigerer Eurovision Song Contest 1986 (avsnitt)

== Sendingen ==
[[Fil:Åse Kleveland (150234).jpg|venstre|miniatyr|Åse Kleveland ledet sendingen fra Grieghallen.{{byline|Tore Sætre}}]]
Finalen var NRKs største tv-produksjon til da, og showet ble en stor mulighet for kringkasteren og Norge å vise seg frem for et større internasjonalt publikum. I innledningen til showet, og i postkort-filmene før hvert bidrag, viste NRK bilder av [[Bergen]] og vakker, norsk natur.<ref name=":8" /> «Det skulle se litt storslått ut, litt nært og menneskelig, og da har du en sending som går inn hos publikum, stort sett», sa showets produsent [[John Andreassen]] i et intervju med NRK i 2015.<ref name=":1" />

Sendingen startet med en kortfilm av norsk natur, nordlys, fjorder, sjø og hav. Underveis i filmen ble det vist [[Akvarell|akvareller]] av norsk natur, ført i penselen av maleren [[Kåre Tveter]]. Mot slutten av filmen kom [[Bergen|Bergen by]] til syne, filmet fra [[Ulriken]]. Deretter dukket [[Grieghallen]] opp, som «åpnet» seg og tok seerne med inn i Griegsalen og dens 1600 tilskuere. I salen satt blant andre kronprinsfamilien: daværende [[kronprins Harald]], [[kronprinsesse Sonja]], [[prinsesse Märtha Louise]] og [[Haakon Magnus av Norge|prins Haakon Magnus]].

Scenedekoren etterlignet norsk vintermiljø, med store gjennomsiktige «iskrystaller» som kunne dreies, flyttes og lyssettes – alt etter behov. Scenedekoren var laget av scenograf [[Per Fjeld]], og lyssettingen ble utført av lysmester Asbjørn W. Hagen. Til venstre på scenen satt [[Kringkastingsorkestret]], med rundt 60 musikere kledd i hvitt. Orkesteret var under ledelse av [[Egil Monn-Iversen]], i tillegg hadde de fleste deltakernasjonene egne dirigenter som ledet orkesteret under sitt respektive bidrag. Midt på scenen var det en stor trapp opp til bakrommet og artistenes [[green room]].

=== Kjolespekulasjoner ===
Ned den store trappen kom programleder [[Åse Kleveland]] gående i en fotsid kjole i «sølvskimrende silke, overbrodert med perler, stener og paljetter, med [[Syrin|syrinfarget]] skjørt under», ifølge kommentator [[Knut Bjørnsen]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/tilbake-til-80-tallet/OKFV17000706/sesong-1/episode-7#t=25m12s|tittel=Tilbake til 80-tallet: 1986|besøksdato=14. oktober 2017|forfattere=|dato=11. januar 2007|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref>. På forhånd hadde pressen spekulert intenst på hva slags kjole Kleveland skulle ha på seg under sendingen. Kjolespekulasjonene var så omfattende at Kleveland selv ble overrasket. I et intervju med NRK i 2007 sa hun: «Hysteriet omkring hva jeg skulle ha på meg, var ikke til å tro. Det var dager da jeg trodde det skulle kom opp ukebladjournalister av undertøysskuffen min».<ref name=":2" />

Kleveland åpnet showet med å ønske velkommen på en rekke språk, før hun sang musikkstykket «Welcome to Europe», komponert for anledningen av [[Egil Monn-Iversen]]. På slutten av stykket hadde Monn-Iversen komponert inn eurovisjons-fanfaren «[[Te Deum]]» og elementer fra «[[I Dovregubbens hall]]». I teksten sang blant annet Kleveland «Soon we will know who'll be the best – in the Eurovision Song Contest» (norsk: ''snart får vi vite hvem som blir den beste – i Eurovision Song Contest'').<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Musikalsk mellomspill med Egil Monn-Iversen|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/musikalsk-mellomspill-tv/FKUM17000192/01-05-1992#t=0s|dato=1. mai 1992|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2017-10-14|sitat=}}</ref>

Deretter holdt Kleveland en introduksjon på [[engelsk]] og [[fransk]], der hun uttrykte stor glede over at Norge omsider hadde æren av å arrangere finalen. Blant annet sa Kleveland at Norges vei i [[Eurovision Song Contest]] har «vært ganske tornefull, faktisk. Så du kan se for deg hvor glade vi ble da vi omsider vant i fjor». Hele sendingen fra Grieghallen varte i 2 timer og 43 minutter og hadde et potensielt publikum på 700 millioner seere i 33 land.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986|tittel=Eurovision Song Contest 1986|besøksdato=2022-09-03|forfattere=NRK TV|dato=1986-05-03|forlag=NRK/EBU|sitat=}}</ref>

Startrekkefølgen var avgjort ved loddtrekning høsten før. [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] åpnet sendingen som det 500. bidraget i konkurransens historie<ref name=":7" />, mens [[Portugal i Eurovision Song Contest|Portugal]] avsluttet sendingen. [[Norge i Eurovision Song Contest|Norge]] fikk startnummer fire. Hvert land ble introdusert av en kort postkort-film med bilder fra ulike steder i Norge, og deretter med bilder av landets deltaker. Postkort-filmen ble avsluttet med et postkort der det sto «Hilsener fra Norge» på deltakerlandets eget språk.

=== Norges bidrag ===
{{Utdypende artikkel|Melodi Grand Prix 1986}}[[Fil:Ketil Stokkan.jpg|miniatyr|[[Ketil Stokkan]] og [[Great Garlic Girls]] fremfører «[[Romeo (Ketil Stokkans sang)|Romeo]]» under den norske finalen. {{byline|Bo Mathisen, [[flickruser:59811348@N05|Riksarkivet]]}}]]
Den norske finalen var den største til da og ble for første gang arrangert utenfor [[Oslo]]. Stedet var [[Stavanger Forum]], og finalen ble arrangert lørdag [[22. mars]] med [[Jarl Goli]] som programleder. I konkurranse med ni andre låter, vant [[Ketil Stokkan]] med sin egenkomponerte sang, «[[Romeo (Ketil Stokkans sang)|Romeo]]». Sangen fikk ingen stor kommersiell suksess i Norge, men lå fire uker på [[VG-lista|den norske singellisten]] med femteplass som beste notering.<ref>{{Kilde www|url=https://topplista.no/artist/1766/|tittel=Norges offisielle singelliste for 'Romeo'|besøksdato=2022-09-03|forfattere=|dato=|forlag=IFPI Norge|sitat=}}</ref> Albumet ''[[Romeo (album)|Romeo]]'' solgte bare 7500 eksemplarer, og plateselskapet [[Slagerfabrikken]] tapte rundt 750&nbsp;000 kroner på lanseringen. Selskapets [[Audun Tylden]] innrømmet senere at de hadde forregnet seg: «Vi trodde vi skulle få mer igjen efter alle pengene og all innsatsen vi la ned i Bergen. Det har aldri skjedd at en norsk Grand Prix-artist har solgt så dårlig.» hevdet Tylden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Grand Prix: Ingen garanti for kometkarriere|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Marcussen og Ekern|fornavn=Tor og Yngve|dato=28. februar 1987|side=25}}</ref>

I Eurovision Song Contest dirigerte Egil Monn-Iversen det norske bidraget. Sammen med artist [[Ketil Stokkan]] var koristene [[Kari Gjærum]], [[Sigvart Dagsland]] og [[Frank Ådahl]] på scenen. I tillegg deltok [[Jonny Nymoen]] og [[Olav Klingen]] fra [[Great Garlic Girls]]. De var utkledd som [[Romeo og Julie]] i [[Pantomime|pantomime-stil]] og utførte et dansenummer kreert av [[Koreograf|koreografen]] [[Simen Sand]]. Dette var første gang [[Dragshow|dragartister]] deltok i [[Melodi Grand Prix]] og [[Eurovision Song Contest]].

Tross den originale og livlige fremføringen fikk det norske bidraget bare 44 poeng og en tolvteplass. Stokkan representerte Norge på nytt i [[Eurovision Song Contest 1990]] med «[[Brandenburger Tor (sang)|Brandeburger Tor]]», mens to artister fra Great Garlic Girls deltok i [[Melodi Grand Prix 2006]] under navnet [[Queentastic]].

[[Knut Bjørnsen]] kommenterte sendingen for [[NRK1|NRK Fjernsynet]] og [[NRK P1]] og [[NRK P2|P2]]. Sendingen ble sendt i [[Stereofoni|stereo]] på radio. Den norske juryen satt i Oslo, og journalist [[Nina Matheson]] leste opp de norske poengene under avstemningen. 
[[Fil:Sissel Kyrkjebø 1986.jpg|miniatyr|[[Sissel Kyrkjebø]] fikk sitt store gjennombrudd da hun opptrådte i pausen i Eurovision Song Contest.{{byline|Bo Mathisen, [[flickruser:59811348@N05|Riksarkivet]]}}]]

=== Pausenummeret ===
Før avstemningen viste NRK en film som var filmet i Bergen og omegn uken før finalen. I filmen dukket sangeren [[Sissel Kyrkjebø]] og [[Fløyte|fløytist]] [[Steinar Ofsdal]] opp og fremførte ulike sanger med tilknytning til Bergen. Egil Monn-Iversen sto for arrangementet. På slutten av pausenummeret ble seerne tatt tilbake til Grieghallen, der en bunadskledd Sissel Kyrkjebø (da knapt 17 år gammel) gikk på scenen og sang «[[Udsigter fra Ulrikken]]» – også kjent som «Bergensiana» og «Nystemten» – akkompagnert av [[Kringkastingsorkestret]]. Et patriotisk bergenspublikum reiste seg og sto under hele fremføringen, noe som kom overraskende på produksjonsteamet i NRK og tilreisende.<ref name=":9" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/hva-vil-du-se_-1.5363306|tittel=Hva vil du se?|besøksdato=2023-01-14|dato=2008-04-11|fornavn=Roy Hilmar|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Augested">{{Kilde artikkel|tittel='Å, Sissel, Sissel, når eg ser deg slik'|publikasjon=Norsk medietidsskrift|doi=10.18261/ISSN0805-9535-1994-02-02|url=https://www.idunn.no/nmt/1994/02/aa_sissel_sissel_naar_eg_ser_deg_slik|dato=1994|fornavn=Kate|etternavn=Augested|serie=02|språk=no-NO|bind=1|sider=8–25|issn=0805-9535|besøksdato=2021-12-08}}</ref> For Sissel Kyrkjebø ble opptredenen i Eurovision Song Contest hennes store, karrieremessige gjennombrudd.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Ville ikke bli stjerne|avis=seher.no|url=https://www.seher.no/kjendis/ville-ikke-bli-stjerne/64682900|besøksdato=2017-10-14|etternavn=|fornavn=|dato=2010-09-18|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Kyrkjebø, Sissel|avis=Ballade.no|url=http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006051810455823297779|besøksdato=2017-10-14|dato=2006-08-06}}</ref>

=== Avstemningen ===
I forkant av avstemningen kom programleder Åse Kleveland med et hint om [[telefonavstemning]] som fremtidig metode for å kåre vinneren. «Jeg ville gladelig ha invitert dere alle til å delta i avstemningen, men så langt har ikke den teknologiske utviklingen kommet enda», sa programleder Kleveland til seerne.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/FUHA02003086/03-05-1986#t=1h41m30s|tittel=Eurovision Song Contest 1986: Åse Kleveland under introduksjonen til pausenummeret|besøksdato=14. oktober 2017|forfattere=|dato=3. mai 1986|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref> Først elleve år senere gjorde [[Den europeiske kringkastingsunion|EBU]] et forsøk med telefonavstemning, og i [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] ble telefonavstemning tatt i bruk i full skala for å kåre vinneren av [[Eurovision Song Contest]]. 

I stedet ble vinneren kåret med nasjonale juryer. Hvert deltakerland hadde en jury med elleve [[Lekmann|lekfolk]] mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra [[Den europeiske kringkastingsunion|EBU]]. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. 

Det første landet til å stemme, var [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]]. [[Eurovision Song Contest 1966|20 år tidligere]] hadde programleder Åse Kleveland deltatt i konkurransen i nettopp Luxembourg. Der endte hun på en tredjeplass med [[Arne Bendiksen|Arne Bendiksens]] «[[Intet er nytt under solen]]» – noe også Frank Naef påpekte like før han satte i gang avstemningen. Frem til 1996 var Klevelands tredjeplass Norges beste plassering, sett bort fra seirene i [[Eurovision Song Contest 1985|1985]] og [[Eurovision Song Contest 1995|1995]].

Avstemningen ble raskt en parademarsj for forhåndsfavoritten [[Sandra Kim]] fra [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]]. Alle landene i første halvdel av avstemningen hadde Belgia i sin topp tre, og Belgia tok en klar ledelse med [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] på andreplass. Den norske juryen hadde [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]] på topp, [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] som nummer to og vinnerlandet Belgia på tredjeplass.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Bergen 1986: Norges poeng|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/results/norway|besøksdato=2022-09-03|etternavn=|fornavn=|dato=1986|side=|sitat=|arkiv-dato=2018-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181007183605/https://eurovision.tv/event/bergen-1986/final/scoreboard/norway|url-status=}}</ref> Til slutt vant Belgia med 176 poeng – hele 36 poeng foran Sveits på andreplass. Først i 1993 ble Belgias poengrekord slått, da [[Irland i Eurovision Song Contest|irske]] [[Niamh Kavanagh]] fikk 187 poeng for «[[In Your Eyes (sang fra 1993)|In Your Eyes]]». 

=== Reaksjoner på showet ===
Showet fra Bergen ble teknisk sett avviklet prikkfritt og uten noen større problemer. Sendingen fikk også ros og godord fra en rekke hold, blant annet fra tv-folk i Norge og utlandet. Sammenlignet med finalen i [[Göteborg]] året før, ble NRKs produksjon likevel en heller dempet og rolig sending. ''[[Norsk musikkinformasjon|Ballade.no]]'' kalte sendingen «en relativt trist finale midt i den plastikkpregede jappetiden».<ref name=":4" /> Bergens turistsjef, Ola Hiis Berg, mente det ble «for mye is og kulde» i filmene under sendingen. Berg mente også at scenekulissene også «understreket myten om et kjølig nord – en myte vi ønsket å ta livet av ved å vise en mykere og varmere side av Norge enn snøkledte vidder og fjell.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Mye ros og lite ris til arrangørene av melodifestivalen|avis=ntb.no|url=|etternavn=Lie|fornavn=Wibecke|dato=4. mai 1986|side=|sitat=}}</ref> 

Tross de blandede tilbakemeldingene fra presse og anmeldere, samlet finalen fra Bergen de fleste norske seere. Eurovision Song Contest ble det mest sette programmet på norsk fjernsyn i&nbsp;1986, og 89&nbsp;prosent av nordmenn over 15 år så finalen, ifølge en [[ScanFact]]-undersøkelse utført blant 200 nordmenn. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag for avisen ''[[VG]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cosby og Knut – danker dem ut|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=|fornavn=|dato=30. desember 1986|side=36–37}}</ref>

[[Regissør|Sjefregissør]] for Eurovision Song Contest 1986 var [[John Andreassen]], som tidligere hadde stått bak en rekke store norske underholdningsprogrammer siden 1960-årene. [[Prosjektleder]] var [[Per Selstrøm]], mens [[Harald Tusberg]] var [[ansvarlig produsent]]. Sjefdirigent og musikalsk ansvarlig var [[Egil Monn-Iversen]]. [[Terje Fjærn]] var assisterende musikalsk ansvarlig, mens [[Pete Knutsen]] var musikkprodusent.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fuha02003086/03-05-1986#t=2h41m12s|tittel=Eurovision Song Contest 1986: rulletekst|besøksdato=15. oktober 2017|forfattere=|dato=3. mai 1986|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref>