Redigerer Europavei 136 (avsnitt)

===Gjennom Romsdalen===
[[File:1900 Stueflaaten by Lindahl.jpg|thumb|Stuguflåten med hotellet (høy bygning i [[sveitserstil]]).<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnefondet.no/nytt-liv-for-bjorli-hotell/|tittel=Nytt liv for Bjorli-hotell|besøksdato=2024-02-20|dato=2021-02-03|fornavn=Simen|etternavn=Bjørgen|språk=nb-NO|verk=Kulturminnefondet}}</ref> E136 går i bue rundt tunet som den gang.]]
[[File:Trolltindene - no-nb digifoto 20150219 00172 NB MIT FNR 16455 (cropped).jpg|thumb|Horgheimsfyllingen ved Trolltindene, omkring 1950. Fyllingen ble anlagt omkring 1880 for å unngå rasfaren ved foten av [[Romsdalshornet]]. {{v-navn|foto Jac Brun}}]]
[[File:Horgheim skredvern2.jpg|thumb|Oppføring av skredvern (mur) langs horgheimsfyllingen ved foten av Romsdalshorn i 2018. Trolltindene til venstre.]]
[[File:Romsdalen and Trolltindene with some clouds, Møre og Romsdal, Norway in 2013 June.jpg|thumb|Trase forlatt i 2006, nedenfor Romsdalshorn. [[Trollveggen]] bak.]]
Veien gjennom Romsdalen var opprinnelig en rideveg eller kløvsti som omkring 1800 ble utvidet til kjørevei (4 m bred). I 1822 ble den postvei mellom [[Tofte (Dovre)]] og [[Veblungsnes]] (det daværende sentrum), og i 1825 klassifisert som hovedvei.<ref name=Vegvesen/> Torvik oppgir at det skal vært bygd kjørbare veistrekninger i Romsdalen på 1700-tallet.<ref name=Torvik/> Omkring 1820 ble det opprettet skyssvesen med stasjoner på Veblungsnes, Horgheim, Flatmark, Ormem (Verma) og Brude. Først i 1844 skal veien ha vært fullt kjørbar gjennom hele Romsdalen, og omkring 1850 var dette sammen med veien over [[Filefjell]] til [[Lærdalsøyri]] de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.<ref>Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Oslo: Grøndahl.</ref> 

I 1858 fikk kaptein Peter Conradi i oppdrag av innenriksdepartementet å planlegge ny hovedvei fra [[Torvik (Rauma)|Torvik]] i [[Eid (Møre og Romsdal)|Eids sogn]] til Bøvermoen ([[Bjorli]]) i Lesja. Conradi leverte i 1860 en utredning på 134 sider. Utredningen ble fulgt opp med anlegg av 12 km ny vei øverst i dalen med fem-seks [[alen]] bredde og utbedret vei Gjerde til Åndalsnes med syv alen kjørebane. Åndalsnes (på gården Næs) ble nytt endepunkt for Romsdalsveien i stedet for Veblungsnes.<ref name="Torvik" /> 

Ved Skiri og Flatmark ligger dagens trasé nærmere elven, men deler av den gamle veien er fortsatt i god stand blant annet forbi [[Kors kirke|Kors gamle kirkegård]]. Av gamle skysstasjoner står blant annet en bygning på Flatmark som var offisiell stasjon 1820–1931 (noen år etter åpning av Raumabanen). Da Raumabanen ble bygget på 1920-tallet ble kjøreveien noen steder lagt om og utbedret. Dette er fortsatt tydelig ved at veien går nær og helt parallelt med jernbanen.<ref name="Vegvesen">Statens vegvesen (2001): ''Vegminner i Møre og Romsdal.'' Utgitt i Molde.</ref>  

Veien gjennom Romsdalen er flere steder utsatt for flom, stein-/jordskred og snøskred. Omlegginger av veien har dels vært gjort for å gjøre den mindre utsatt, for eksempel ble den veien i 1880 flyttet fra foten av [[Romsdalshorn]] ut på en fylling i elva Rauma ved Horgheim. Horgheimsfyllingen ble utformet med solide steinmurer på begge sider og mellomrommet fylt med stein. De store steinmengdene ble kjørte frem på vinterføre og det tok 6 år å utføre arbeidet. I 1990 ble anlagt en stor voll mot Dølsteinfonna ved Horgheim.<ref name="Torvik" /> 

Fra 1869 til 1961 gikk veien i to slyng (hårnålsvinger) ved Bjørnekleiva ved fylkesgrensa mellom [[Verma]] og [[Bjorli]]. Mellom Nedre Kleiva og Stuguflåten ble veien da lagt på ny trase uten hårnålsvinger litt lavere i fjellsiden. Traseen i Øverdalen fikk flere utbedringer tidlig på 1960-tallet.<ref name="Torvik">Torvik, Arne Inge (2000): ''Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel''. Utgitt av MRF, Molde.</ref> 

I 1963 ble det lagt oljegrus som veidekke mellom Marstein og fylkesgrensen; dette var første gang slikt veidekke ble forsøkt i Møre og Romsdal. Grusdekket medførte mye støv ved stort trafikk i sommersesongen. Hele strekningen gjennom Romsdalen ble asfaltert tidlig på 1970-tallet. I 1983 ble den trange jernbaneundergangen ved Foss bru erstattet av undergang av betong i full bredde.<ref name="Torvik" />

Før [[Raumabrua|Rauma bru]] ble åpnet i 1963 gikk trafikken mellom Åndalsnes og Veblungsnes over Grøttør bru av treverk. I årene 1976–1983 ble det anlagt ny vei strekningen Rauma bru - Sogge bru og den gamle veien ble omgjort til lokalvei blant annet gjennom boligfeltet Neshagen. Strekningen [[Grøttørbrua|Grøttør bru]] - [[Raumabrua|Rauma bru]] ble lagt langs elven og en trang jernbaneundergang ble unngått; denne strekningen ble for en stor del lagt på et område i elvemunningen som ble fylt etter at det ble anlagt steinmasser fra utvidelsen av [[Skafonntunnelen]] og [[Runehamartunnelen]] i 1962. <ref name="Torvik" /> Sogge bru ble oppgradert på 1930-tallet i forbindelse med tilknytning til den nye [[Trollstigvegen]].<ref name="Torvik" />

I 2006 ble strekningen mellom [[Soggebrua]] og [[Romsdalshornet|Romsdalshorn]]/Horgheimseidet lagt om og utbedret over en strekning på 6 km. Strekningen ble anlagt med 8,5 meter bredde og utbedringen kostet 160 millioner kroner.<ref name=":2" /> Dette anlegget fjernet flaskehalser på E136 særlig knyttet til Raumabanens kryssing av hovedveien. Til 2006 gikk veien gjennom tunet på Hole og på Venge.<ref>''Romsdals Budstikk'', 22. juli 2006.</ref><ref>''Gudbrandsdalen Dagningen'', 22. september 2006.</ref><ref>''Romsdals Budstikke'', 31. januar 2005.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/lei-flaskehalsar-1.250786|tittel=Lei flaskehalsar|besøksdato=2024-01-08|dato=2004-12-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Tidligere var det tre jernbaneunderganger (Halsa, Eia og Venge), etter omlegging er [[Halsatunnelen]] den eneste på denne delen av hovedveien (ved Skirimoen står det igjen en opprinnelig jernbaneundergang). Disse eldste jernbaneundergangene var 4,8 meter brede og fri høyde på 4,2 meter. Veikontoret i Møre og Romsdal ba i 1980 om snarest omlegging og utbedring av strekningen. Nedenfor Romsdalshorn ble det i 2006 åpnet en bro i [[limtre]] over hovedveien og jernbanen.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/18780!/|tittel=Åpning av E136 Romsdalen|besøksdato=2024-01-08|dato=2006-11-21|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.bygg.no|sitat=I tillegg hadde strekninga tre jernbaneunderganger, Eiaundergangen, Vengeundergangen og Halsaundergangen, som alle skapte store problemer for trafikantene....Ved Halsa er det bygd en 145 meter lang miljøtunnel og ved Romsdalshorn er det bygd en bru av limtre over E136 og jernbanen.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rbnett.no/nyheter/i/nwB5MQ/romsdalen-veg-forst-etter-2013|tittel=(+) Romsdalen-veg først etter 2013?|besøksdato=2024-01-08|dato=2007-12-11|språk=no|verk=rbnett.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/na-forsvinner-undergangene-i-romsdalen/194781|tittel=Nå forsvinner undergangene i Romsdalen|besøksdato=2024-01-09|dato=2005-10-13|verk=Tu.no}}</ref><ref name="Torvik" /> På deler av den forlatte traseen ble veibanen gjort smalere og omgjort gang-/sykkelsti.<ref>''Sunnmørsposten'', 22. september 2005.</ref> 

I 2018 ble arbeidet med rassikring forbi foten av [[Romsdalshorn]] ferdigstilt (mellom Horgheim og rasteplassen ved Trollveggen). Strekningen var utsatt for snøskred, både snømasser og lufttrykk fra skredet var en fare for trafikken. Anlegget består av en betongkulvert (en tunnel på 240 meter) og en 500 meter lang skredvoll (med mur i naturstein) mot fjellfoten. Strekningen har også fått lys for å lette navigeringen for sjåførene. Det ble samtidig anlagt gang- og sykkelsti langs elven Rauma.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e136fantebrauta|tittel=E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta, rassikring|besøksdato=2019-08-12|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=Statens vegvesen|forlag=|sitat=De to skredpunktene Dølsteinfonna og Fantebrauta ved E136 i Romsdalen er skredsikret med tunnel og skredvoll. Arbeidet har tatt to år og kostet ca.  215 millioner kr. Byggingen av 240m lang løsmassetunnel og ny rasvoll har forbedret framkommeligheten og trafikksikkerheten på E136 gjennom Romsdalen. Europaveg 136 er en svært viktig transportåre for Møre og Romsdal, og det får merkbare økonomiske konsekvenser når vegen blir stengt. Daglig kjører det 1800 biler der og nesten 30 prosent er tungtransport.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e136fantebrauta/Nyhetsarkiv/apnet-skredsikker-veg-i-romsdalen|tittel=Åpnet skredsikker veg i Romsdalen|besøksdato=2019-08-12|forfattere=|dato=8. november 2018|språk=nb|verk=Statens vegvesen|forlag=|sitat=Onsdag 7. november ble skredsikringsprosjektet ved Horgheim i Romsdalen offisielt åpnet av statssekretær Tommy Skjervold [08.11.2018]. Dette er bygd: 240 meter lang betongtunnel ved Fantebrauta. 500 meter lang skredvoll i naturstein ved Dølsteinfonna. Bru over Åsgrova og ved Horgheimsfyllinga. Turveg mellom Horgheim og Fantebrauta. Parkeringsplass ved Fantebrauta Redusert antall avkjørsler}}</ref>